Vi i Pegida Rogaland vil gjerne utdype en sak. Vår leder i Oslo sa på tv at muslimene er årsaken til problemene i trafikken. Noen lo på smilebåndet av det, men det er faktisk sant. Ikke mange er klare over det, men det er fordi sosialistjødemedia aldri setter leserbrevene våre på trykk. Men det er altså sant at muslimene står bak problemene i trafikken.

Etter det vi i Pegida har grunn til å tro, har musulimiene sakte men sikkert tatt over norsk trafikk. Vi sitter på en rekke eksempler. Tjensvollkrysset, for eksempel, var det Islams råd som fikk laget. Hvis du er i tvil, kan du bare gå på til Tjensvollkrysset og se at det tydelig peker mot Mekka.

Pegida Rogaland, her fra stiftelsesmøtet i Torgtrappene i Stavanger tidlig i 2014.

Noen mener det var Statens Vegvesen og politikerne som bestemte at det skulle bygges, men sånn er det ikke. Det var trolig en eller annen imam eller mulla eller kateket eller hva de nå heter som kom opp med ideen. Hvis trafikken bare går seint nok, vil folk bli så forbanna at de konverterer. Det er en kjent taktikk. Ifølge vår generalsekretær, som har lest enormt med bøker han har skrevet sjøl, var faktisk Iran et kristent land helt til muselimene overøste landet med biler. Da trafikken ble uutholdelig, gikk Ayatolla Kontainer til valg på løfter om å løse trafikk-korkene – hvis alle ble mumslimer. Det ville de jo, for hvem gidder å sitte i timevis i kø når de skal inn til ulike kjøpestentra Bagdad?

Denne kyniske metoden har de tatt med seg til Norge. Når en muhammedaner får beskjed fra sin lokale kateket om å masseinnvandrer til Norge, får han med seg minst et par biler – og en hatt. Hans første jobb i Norge er å late som han er pensjonist og kjøre seint og bytte fil ofte, sånn at trafikken går treigt.

Bussveien var også en idé som oppsto i et av byens mange muslimske templer. Det lyser ondskap at det opplegget der. Målet er å skape trafikkproblemer, for det er en av de seks søylene i Islamsk Råd: Trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen (aka masseinnvandringen), veldedigheten (særlig, de stiller aldri på dugnad i turnen) og trafikkproblemer. Som den kjente muhammedaneren Jo Benkow sa: «Den som styrer trafikken… styrer alt.»

Muhammedanerne, her representert ved Jo Benkow, er trafikkfaglig kyniske folk.

Nå er det ikke bare muhammedanerne som trekker i sentrale samfunnstråder. Jødene styrer media og banksektoren. Katolikkene styrer resten av finanssektoren, samt bokbransjen, Rikstotto, Samvirkelaget, Dirdal fetisjforening og Norsk bonde- og småbrukarlag gjennom Illuminati.

Hinduittene har total kontroll over verdens frukt- og grønthandel. Hvem tror du kom på det 5 om dagen-opplegget? Det var ikke Norsk Luthersk Edelgris, for å si det sånn. Nei, det var disse hunduittene som holder hesten hellig og ikke kan spise pinnekjøtt fordi det kommer fra grisen.

Buddistene styrer Steinerskolen, i alle fall store deler av barnetrinnet. Jesuittene eier nå 100 prosent av Ebenezer bedehus på Ganddal, samt eksportrettighetene til norsk black metal i Tyskland. Scientologene har, i det stille, tatt over sentrale posisjoner i Hinna Håndball, Fister Feng Shui-forening, Balla Jazzklubb, Suldal S&M-senter og Drammen husmorlag.

Fister S/M-klubb, her ved ledelsen. Eller to av medlemmene. Eller to infiltrører. Sannelig ikke godt å si hvem det er.

Metodistene har lagt sine klamme hender på akademia og pensjonistene styrer Skipper Worse med jernhånd. Vanlige, kristne nordmenn er sjanseløse. Det er derfor vi trenger Pegida, en sterk organisasjon som på grunnlag av fakta kan opplyse folket om at det musoliniene leser i Toraen, og setter ut i live, er livsfarlig.

De begynner med trafikken, men de slutter ikke der.

Du er herved advart.

Sannheten er farlig, bare spør Vidar Kleppe. Denne sannhetens apostel gikk på talestolen i Kristiansand, i yttringsansvarets navn, og sa det som det er: Innvandrere okkuperer biblioteket og skremmer eldre folk. Jeg er ikke rasist, men vi som fredelig ferdes på jakt etter opplysning i bibliotekene vet at hvitløkslukta har satt seg Bjørnson-romanene. Det er snart ikke mulig å få lest seg opp på Kielland, for det står 200 vietmensere eller russere i kø. Disse datamaskinene som står til fritt bruk på biblioteket, de bruker muhammedanere og jesuitter og kjeltringer av alle slag til jeg vet ikke hva, men de forbereder neppe neste dugnad i borettslaget, for å si det sånn.

Endelig noen som sier det høyt. Jeg vet, av personlig erfaring, at Vidar Kleppe taler Sannheten, slik hedersmenn før ham har gjort. Når en eldre kvinne, født og oppvokt i Norge, betalt skatt deler av livet og kjøpt lodder i 4H, når hun forsiktig beveger seg inn mot Olav H. Hauge-avdelingen på biblioteket, og finner 32 tilslørte bondepiger fra Sør-Afrika eller Bolivia innover der, da er hjerteinfarktet ikke langt unna. Hun går gjerne videre for å finne en frisk fortelling i Jonas Lie-reolen, men der står en horde mørkemenn fra Ghana eller Tsjekoslovakia og ber fem ganger om dagen mens de ligger bøyd mot Marakkels og hvem vet hva de planlegger. Sikker noe innen narkotika eller kebab eller noe enda verre. Da skal du ha takk. Man kan snart ikke låne en Arne Garborg-bok uten å nærmest bli overfalt av en muslimsk familie på 18 fra Mongolia eller Peru. Arne Garborg hadde ikke likt å bli utlånt til disse folkene. «Som ljoset hev den eine draum, å brenne ned, han helsa glad den skoddeflaum, som gav han fred» skrev Garborg. Du må ikke spørre meg hva det betyr, men at noen innvandrer kan ha særlig glede av å lese slikt, nei, det ser jeg ikke for meg.

Vi fikk ikke Arne Garborg til å stille på foto, derfor dette bildet av Aslak Sira Myhre.

Norge kan ikke være hele Europas bibliotekskontor. Dersom Slobodan eller N’ghangh’kolo fritt får oppholde seg på biblioteket, vil ryktene begynne å gå. «Kom til Norge, vi har gratis bibliotek, hilsen N’ghangh’kolo». Så har vi det gående. Da blir det en strøm av asylanter som skal ha familiegjenforening og kontantstønad og avklaringspenger og lånekort. Før du vet ordet av det har N’ghangh’kolo fått hele slekta opp fra Tsjad eller hvor stammen hans nå røver ærlige europeiske turister på jakt etter seg selv og sin indre gudinne. Så samles store deler av Tsjad ved Sigrid Unset-avdelingen og blir radikalisert. Da har vi det gående. Jeg tør ikke tenke på hva det moderne bibliotekets far, Kåre Willoc, ville sagt om han var i live. Hva blir det neste? Ingen nordmenn har adgang på Randaberg-bussen?

Min Tante Ranveig, hun er død nå, skulle inn på biblioteket for å finne den siste boken til Agnar Mykle. Mykle er forresten også død. Tante Rannveig skulle ikke ha tak i den snuskete «Sangen om den røde rubin», vi leser ikke sånne grisebøker i vår familie. Hva folk gjør med lyset av på fredagskvelden får være deres egen sak, det har ikke noe i litteraturen å gjøre. Nei, Ranveig skulle ha tak i Mykles relativt ukjente oppskriftssamling «Gi mig lammefrikasé, ikke noe kebab». Da hun kom til reolen, sto det en liten tass fra Tyrkia eller Strømstad der og stirret på stakkars Ranveig. Hun hadde dårlige nerver etter et langt liv i selskapslivets bløte gemakker. Vår gode tante, som også var i styret i saniteten hele livet – uten betaling eller annen godtgjørelse, hadde ikke vært så redd siden hun tilfeldig støtte på en bringebærhandlende Josef Terboven på Torget under krigen. «Gute Himbeeren, aber ein wenig zu teuer für mich» sa Terboven, og min tante våget natuligvis ikke annet enn å si «durch, für, gegen, ohne, um» før hun satte kurs for Domkirken.

Tante Rannveig, etter at hun så en innvandrer på biblioteket.

Man kommer snart ikke inn i Domkriken, for der står det endeløse horder av polakker og metodister og jihadister som først tar snekkerjobbene fra ungdommen før de skal i kjerka for å få gratis nattverd og tilgivelse fra syndene, og der er den en del å ta av. Jeg er ingen rasist, men min morfar som kjempet med Alf Prøysen og Aksel Hennie under krigen, han sa at arbeidslyst er et fremmedord fra Flekkefjord og sørover. Han var ikke særlig begeistra for folk fra Ålgård heller, for de okkuperte hele løypene i Brekko når vanlige nordmenn kom for å gå på ski og oppleve Guds frie natur. Utlendinger har ingen respekt for naturen. I Spania for eksempel, der fjernet Franco og Pablo Picasso det som var av natur under den spanske borgerkrigen, mens i Norge holdt Christian Magnus Falsen og Martin Tranmæl sine hender over naturen da svenskekongen truet med å kappe ned rubbel og bit og bruke treverket som råstoff til IKEA-hyller.

Jeg har for øvrig vært på IKEA – to ganger. Stappfullt av innvandrere. Jeg så ikke en nordmann før jeg kom til Billy-hyllene, og det viste seg å være en svenske. Jeg har aldri likt svensker, og det ble ikke bedre da han derre Eddie Skoller giftet seg med Sissel Kyrkjebø. “O Vestland Vestland” fikk liksom ikke blodet til å bruse igjen før våre kamerater i Pegida spilte den på Torget denne uken. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Har du først fått innvandrer i plenen, da blir du ikke kvitt driden.

Det er ikke bare på biblioteket og på IKEA det kreler med folk fra sudan og etniopia og vietnamistan og innover der. Da jeg og fruen var i teateret, det heter i teateret, ikke på teateret, slik asylungdommen sier, da ble vi sittende like bak en sånn turban som en muhammedaner hadde ikledd seg. En ting er at man tar av seg hodeplagget i teateret. Noe annet er å blokkere hele sikten til sine medmennesker med en kubikk dynetrekk på hodet. Fruen gikk glipp av tre fjerdedeler av «Et dukkehjem» på grunn av den vanvittige hatten. Da Nora forlot Helmer i siste akt utbrøt fruen: «De kan gjemme dem i turbanen Nora, så finner han deg aldri! Og se om de finner Amelia Earhart der inne!».

Vil du sitte bak denne karen i teatret? Ikke det, nei.

Personlig synes jeg det var feil å slå humoristisk mynt på elendigheten, særlig etter at Fruen i realiteten bare fikk sett «En dukkekrok», men la gå. Min venn Alfonz, han er norsk, altså, tross det spesielle navnet, noen tror han er fra Mexicana eller nedover der, men han er fra Dirdal og er styreformann i samvirkelaget. Fast kirkegjenger er han også, tross hans skepsis til deler av Johannes Åpenbaring. Uansett, Alfonz forteller meg at han flere ganger har sett potensielle innvandrere i teatret, det heter i teatret. Vi kan jo ikke godt nekte dem med dagens lovverk, men hva skal de der å gjøre? En ungarer kan umulig ha forutsetninger for å forstå dybden i «En dukkekrok» eller «Maktå på Straen». Ikke kjenner de fjellvettreglene eller reglementet for blinking i rundkjøringer heller.

I symfonien skjer det samme. Jeg vil ha meg frabedt at det setter seg ned en isralitt eller japaner eller neandertaler i stolen ved siden av Fruen og begynner å diskutere i hvilken grad kolonitiden førte til utnytting av afrikanere, eller om nudler går til fiskekaker. Det vil vi bare ikke. Vi er et nestekjærlig folk, vi nordmenn, men det får være grenser. Det multikulturelle samfunnet har gått for langt når våre grenser og biblioteker står åpne for folk som verken betaler skatt, deltar i organisert menighetsliv eller kjenner til Roald Amundsens arbeid blant nødlidende i Vestfold under boerkrigene.

Her protesterer en stor gruppe medmennesker mot innvandrerproblemet på biblioteker.

Problemet til bibliotekene var, som sportskomentator, skattebetaler og fast kirkegjenger Sølve Grotmol så godt sa det, at det var for mange bøker der. Personlig har jeg flere ganger banet meg vei gjennom hordene av muhammedanere og hinduitter og katolikker for å kikke på disse bøkene. Det må være på tusenvis av bøker på biblioteket. Nå er imidlertid problemet at det er alle typer folk på biblioteket, og i teateret og i symfonien og på Randaberg-bussen.

Vi kjenner alle historien til Rosa Parks, den tandre kvinnen som nektet å reise seg fra et sete på bussen fordi det var reservert for sorte. Hun ble en pioner for hvite som ikke lenger fant seg i at de mørkhudede skulle ha monopol på bussen. Den kampen må fortsette. Vil vi ha et samfunn der folk fra fremmede kulturer skulker dugnaden i sangkoret for å henge på biblioteket og lese seg opp på Wergeland? Nei, hvem vet hvilken radikalisering det vil føre til. Biblioteksbesøk har aldri ført noe godt med seg. Bøker i de gale hender er farlig og må forbys. Hvis disse muhammedanerne og australianerne og brasilittene skulle ta til å lese, hvem vet hva de finner på.

Ingen innvandrere i våre bibliotek, takk.

Her er denne ukes overskrifter om krisen som nå herjer vårt lille oljeland:

• Fortvilt mann (47) måtte ta opp lån for å kjøpe Porsche.
• Statoil-par måtte si opp butler på hytta. “Vi har det vondt nå”, sier paret.
• Kvinne (35) måtte passe egne unger etter at au pair krevde lønn. “Jeg husker ikke engang hva barnet heter”, sier kvinnen.
• Tenåring måtte gå med fjorårsmodellen av Canada Goose-jakke til langt ut i februar. “Svært alvorlig sak”, sier barneombudet.
• Oljeselskap hadde nesten ikke råd til julebord. Underholdningen med Bill Clinton og Rolling Stones avlyst.

To eksempler på folk som vil få det beintøft framover, på grunn av den store krisen som nå herjer vårt land.

• Tidligere ingeniør i oljen måtte ta jobb i kommunen. “Som å reise til et u-land, foreksempel Sverige”, sier den forsmådde ingeniøren.
• Lærer klarte å kjøpe leilighet i Stavanger kommune. “Et endetidstegn”, mener eiendomsmegler med stygg sveis.
• Eierne i Skagenfondene gikk på smell. Får bare 2,4 trillioner i utbytte.
• Champagne-salget stuper. Nede i 46 flasker per rogalending i året.
• Kvinne (23) har ikke råd til steikeovn til 144.000 kroner. “Jeg dør litt inni meg”, sier den forulempa dama.
• Mellomleder i oljen måtte gå. “Nå må jeg leve på fallskjermen, og det er ikke rare greiene man får for 160 millioner”, sier han.
• Ektepar fortviler: Har ikke råd til varmekabler på taket på hyttene i Sirdal.
• Oljetopp kan ikke tørke seg bak med tusenlapper lenger. “Jeg savner kombinasjonen av trykksverte og bomull i ratata”, sier en fortvilt direktør.
• Ekte fattig observert i Stavanger. Heldigvis jaget politiet vedkommende bort.

Kjære velger

Her er hurtigveilederen for hva vi i Arbeiderpartiet mener om saker og fklesuifnfo:

• Vi er for en mer effektiv og robust eldreomsorg, og mot krig, så lenge det ikke er et FN-behov for et mer robust handlingsrom som for eksempel en ghfdjt.
• På innvandringsfeltet anerkjenner vi at mennesker i nød har et visst behov for å innvandre bort fra der de utvandrer fra. I Norge skal vi være robuste i forhold til dette, og være i forkant av den utviklingen. Antall flyktinger vi skal ta i mot bør stå i forhold til det antallet som har et humanitært ksjehger.
• Vi vil ikke øke eller senke skattene, med mindre det blir behov for dette i et langsiktig perspektiv innen fhjge og laksgdrsf.
• Søndagsåpne butikker? Et soleklart tja fra oss.
• Den norske skolen skal utvikles gjennom en forståelse for fellesskapets rammer for ldjdhdtref. Derfor vil vi hgstrdfe, så sant det lkrjdhtd krjfy d djdyud.
• Oljeboring i nord? Vel, vi slksjsdydt eklejdte etter som det lrjfhdefeve og dkdjeyrnrn.
• Miljøet er vi for, men samtidig skal norske arbeidsplasser dkdjhysts. Vi minner om at Jonas Gahr Støre så sent som i vår tok til orde for sksjdht jeyer gjennoem en helhetlig slsidjdtfds.
• Vi må stå sammen mot dkdh. Vår verdier dldkjyt lkodidnrng sfre og kdsyrsr. Det har vi programfestet.
• På området privatisering vil vi adfsre. Det kan ikke være sånn at ktrjthdt har klrk trj jdhdtdfre. Da er vi på feil vei.
• Innen lskdydete skal det ikke herske noen tvil: pdkdjry rekjdydtr ehjd idtet ikdhye degdd ehdudh. Der firer vi ikke en millimeter!
• Vi ejed fejefifh fikd. Fifjfuyh fh oernry i jfty gd  fgjiirifn ødføføføl0p blabldtger.

Godt valg!

Middelhavet…nydelig sted, hvis du kommer nordfra.

- Det som skjer i Middelhavet, det må vi gjøre noe med.

- Å ja, så absolutt. Det haster voldsomt.

- Nei, vi må ta et krafttak.

- Tenker du et utvalg da, eller?- Ja, det kan godt være et utvalg. Men de må ha et klart mandat.
- Soleklart. Et som har bred forankring. Og det må skje NÅ!
- Umiddelbart! Litt vrient å få det til før 17. mai, kanskje? Mye logistikk rundt bunad og tog og greier som må på plass før. Må friske opp den der “vi små en alen lange”-sangen også.
- Det er et poeng. Bare søljene tar jo dagevis å pusse.
- Og maten og stryking av flagg. Nei, vi må ta det over 17. mai. Men da haster det.
- Pinsen er kanskje ikke det beste tidspunktet. Langhelg og greier. Ikke lett å få samlet for da. Midt i den kritiske hagefasen. Gjødsling og poding og allslags?
- Nei, det er klart. I pinsen er det gjerne årsmøter i hytteforeninger, for eksempel.
- Jess, og dugnad. Vi liker jo å hjelpe hverandre i dette landet, og dugnader er vi bra på. Det sitter i den norske folkesjela. Starten av juni! Da må vi ta grep om dette flyktningeopplegget.

Middelhavet…når du kommer sørfra.

-I aller høyeste grad. Det er en tragedie. Har du…gitt noe penger til noe opplegg der nede du?

- Nja, nei, jeg gir fast 200 i måneden til SOS Redd Barnebyene.

- Såpass, ja. Jeg tenkte jeg skulle bidra med det jeg kan, men det er jo mye regninger og marakkels i april, mai, juni da?

- Off, ja. Og skattepengene, de går jo med til ymse og diverse. Ferie og sånt. Men vi bør definitivt ta noen grep etter pinsen. Juni-ish?

- Nja, det er midt i tentamensperioden. Kanskje ikke det beste?
- Nei, når du sier det så… Da er vi fort mot slutten av juni.
- I sommerferien stopper jo Norge opp. Lykke til med å få til noe da.
- Godt poeng. Da er jeg jo på ferie sjøl.
- Jeg og. Hvor reiser dere?
- Middelhavet. Fantastisk sted.

- Dette klimaanlegget, er det menneskeskapt?
- Ehhh, nei. Det er helt naturlig.
- Så ingen mennesker har gjort noe for å skape dette klimaanlegget?
- Ehhh, nei, det er naturen sjøl som har tatt grep. Over tid så bare dukket klimaanlegget opp. Heilt av seg sjøl.
- Naturen?
- Å, jajaja. Gjennom historien har klimaanleggene kommet og gått. På Jesu tid var klimaanleggene helt annerledes, for ikke å snakke om i istiden. Og på 80-tallet.
- Men dette klimaanlegget er vel produsert et sted?
- Nja, njo, det er vel laget i naturen, da?
- Men noen mennesker har vel gjort noe for at vi skal få disse klimaanleggene?
- Nei, det tror jeg ikke. Klimaanlegg er ikke menneskeskapte.

Disse er IKKE menneskeskapte. Det er naturen sjøl som har tatt grep. Det har vi gode kilder på.

- Det jobber 10.000 mann på fabrikken. De har ikke hatt noe med det å gjøre?
- Nei. Vi kan ikke finne noen klar sammenheng mellom klimaanleggfabrikken og klimaanlegget.
- På tross av 10.000 fagfolk som sier at de har laget klimaanlegget?
- Nei, det er ikke bevist. Dette er naturlige svingninger. Du vet: Hit eit steg, og dit eit steg.
- Ok. Så det at verdens aller smarteste klimaanleggsforskere og vitenskapsmenn sier at dette har vi laget sjøl, det tror du ikke på?
- Nei. Det er litt sånn politisk korrekt å si at klimaanlegg er menneskeskapte. Klimaanleggene er det fint lite vi kan gjøre med. Dessuten: Bare fordi vitenskapen har sagt at det er sånn, betyr ikke at det er sånn. Vi må velge vår vitenskap med omhu.

- Russen, altså, de er verre enn noen gang. Sånn var det ikke da vi var russ.

- Nei, nå ligger de med hverandre i naturfagstimene for å få knute på trusa eller hva det nå er. Sånn var det ikke før.

- Å nei. Vi hadde knuter som “lage ei viktig fredsvise om Nicaragua”, “hjelpe blinde barn til tro” og “framsnakke en katolikk”. DET var knutene sine det! Jeg lå ikke med noen før jeg hadde vært gift i 13 år, og det var sannelig ikke for å få noen knute i trusa. Og det svineriet de skriver på russekortene…

- Det er forferdelig. Referanser til alkohol, forplantning og fæle greier. Jeg husker våre russekort. På mitt sto det: “Takk for at du er et medmenneske, husk mat til småfuglene og stem Arbeiderpartiet”. DET var budskap, det. Eller “Alle er like mye verdt, til og med muhammedanerne og folk i offentlig sektor”.

- På mitt sto det “Fri Nelson Banderas”, og han ble satt fri han, bare noen år etter, fra fengselet på Robin Hood Island, selv om han var kålsvart og kommunist.

Sånn var russen før i tiden. Frisk, norsk ungdom som ikke ville ligge med hverandre for å få knute i trusa.

- Vi brydde oss om andre folk da vi var russ. Nå er det hver mann, sin berlinerbolle. Det var bedre før.

- Vi samlet inn penger også, til Afrika og blinde og døve og allergiske hunder og nakne hedninger. Russetiden før handlet så vidt jeg husker hovedsaklig om å bry seg om politikk, kirken og våre medmennesker.

- Nå reiser de til Kongeparken og har seg i buskene mens de drikker Pepsi rett fra flaska. Vi drakk knapt vann, og det var alltid med voksne til stede, gjerne kateketen eller kristendomslæreren. Vi satt rundt bålet og sang Kongesangen. Jeg husker vi reiste oss mens vi satt, holdt hånden på hjertet og gråt av kjærlighet til fedrelandet.

- Og Dronningsangen. Alle versene sang vi. Og vi minnet hverandre om Pauli ord til De ufyselige. “Du skal ikkje trø i graset”, og vi trødde ikkje i graset. Russen nå for tiden har ikke respekt for graset.

- Og så mye penger de bruker. Jeg brukte 100 kroner i russetiden. Det var det.

- Jeg brukte 50 kroner, og de gav jeg til misjonen.

- Jeg fikk faktisk 50 kroner av misjonen, og de gav jeg til Redd Barnene i Afrika.

- Jeg mottok en sjekk på kroner 500,-, og en liten afrikaner, som jeg ga til misjonen. Alle russ gjorde det før i tiden.

Russen nå til dags var mye bedre før til dags.

- Russebilene nå koster gjerne millioner. Det er helt fryktelig.

- Jeg hadde en gammal Taunus til russebil. Det var godt nok.

- Jeg hadde en rusten sykkel fra mellomkrigstiden, og den hadde verken styre eller sete.

- Min russebil var et halvt kjerrehjul jeg fant hos en død bonde på Bømlo. Det holdt i massevis. Jeg kunne fint klart meg med et kvart hjul.

- Nå drikker de også, alkohol og greier. Sånn var det ikke før. Jeg drakk en halv lettøl, og det var fordelt på hele russetiden.

- I vår klasse delte vi en vørterøl på 24, og var fornøyde med det.

- Jeg drakk bare vann, og knap det. Da jeg var russ, gikk vi gjerne dagevis uten verken vått eller tørt.

- Nei, jeg hadde ikke tørt før jeg var ferdig adjunkt.

Se som de holder på, russen. Bare ugagn og elendighet. Hvor er Erik Bye?

- Så gikk vi på møte i speideren, eller i kirken.

- Og ga halvparten av det vi eide som russ til de fattige.

- Minst. Vi gav gjerne opp mot 70-80 prosent. Og på den tiden hadde vi knapt 70-80 prosent. Gjerne mindre.

- Og vel så det. Og sangene vi sang…Nå er det “Dunk dunk dunk” eller sanger med utidige tekster om ligging og tungekyss. Våre russesanger var “Gjør døren høy og porten vid” og Beethovens syvende symfoni til Efeserne. Det var russemusikken sin!

- Nå har de den der fryktelige “Chikkelakke, bommelakke, jazz-bom-bø. Julekake, julekake, hjembakt brød”. Sånn var det ikke før. Vi hadde for svarte ikke noe hjemmelaget brød. Vi var fornøyd om vi fikk en gammal skalk. Og den kunne godt være harsk.

- Og det var ikke noe jazz heller. Det var enten Edvard Grieg eller Erik Bye. De som var virkelig friske lyttet gjerne til litt country, men aldri sånn western. Og vi sang alltid bordvers før vi spiste skalken. Hvis vi var så heldige å ha skalk. Russen før i tiden klarte seg fint uten skalk, bare vi fikk nyte naturen.

Russepresidenten før i tiden, en staut kar, pent kledd og med de riktige holdninger.

- Nå har de sånne flotte dresser også til tusenvis av kroner. Grusomt. Jeg husker at jeg hadde en gammal potetsekk som jeg malte rød med noe gammal husmalig jeg arva etter ei grandtante i Amerika.

- Dere satt godt i det. Jeg hadde en halv potetsekk som jeg bare fikk malt på den ene siden, og det var med noe innmat jeg fikk på fattighuset.

- Da var du heldig. Jeg hadde en kvart potetsekk, og for å få den rød, måtte jeg bruke neseblodet jeg fikk da faren min ga meg juling.

- Da var du heldig. Jeg hadde en 1/16 del mygla brislingboks som jeg tvinna rundt armen. Da skar jeg meg sånn at jeg blødde meg selv rød.

- Såpass flott, ja. Jeg hadde en rusten spiker som ga meg blodforgiftning. Det var min russedress.

- Da var du utskjemt. Jeg døde hver kveld i et blodbad, sånn at lillebroren min kunne spare blodet til å farge sin 1/640 del av en hyssing, som var hans russedress.

- Men si det til de unge i dag, og de vil ikke tro deg.

Naturen, her ved et får i ulveklær.

De siste ukene har vi vært vitne til tragiske ting. Grusomme ting. Senest i går fortalte TV2 den grufulle historien som ulv som hadde drept sau. “Det er en ordentlig dyretragedie” sa bonden.
I forrige uke fortalte en fortvilt reineier at havørn forsynte seg av reinflokkene. Den kyniske og utspekulerte ørnen drepte reinkalver. “En dyretragedie” mente samen som ble intervjuet.
Nå er ikke jeg all verdens bevandret i denne naturen, men jeg blir mer og mer for en nedleggelse av hele marakkelset. Vi kan ikke tolerere at ulv tar sau. En gang så jeg en katt som hadde tatt en mus. Dette grufulle synet har fulgt meg siden. Jeg gråt i flere døgn. Jeg fikk ikke sove. Jeg kunne ikke spise, bortsett fra et par pølser og litt kylling.
Bare tanken på dette grusomme barbariet ute i naturen gjorde at jeg ble liggende i fosterstilling på ku-skinn-teppet mitt og hulke over disse stakkars dyrene som må leve med denne typen overgrep. “Hvorfor?” ropte jeg. “HVORFOR?”, mens svette og tårer blandet seg på innsiden av skinnjakken. Snue blandet seg med sinne og fortvilelse da jeg gjorde et tappert forsøk på å grille koteletter, og hjortegeviret på veggen ga meg ingen svar.
Dreping og spising har ikke noe i naturen å gjøre. Enten må dyrene få streng beskjed om å ta seg sammen, ellers må vi bare legge ned hele naturen. Vi kan ikke ha en natur der det er “spis, eller bli spist” som gjelder. Mine unger skal ikke måtte vokse opp med en natur der “den sterkeste overlever” er regelen.

De oppfører seg som dyr der ute i naturen.
Noe må gjøres.
Vi kan ikke ha det sånn.
Vi må legge ned naturen.

Forvirra av valgkampen? La oss hjelpe:

I Sandnes vil Frp samarbeide med Ap, så lenge Sp og SV er med, og ingen av dem samarbeider med KrF, som vil samarbeide med Høyre og Venstre, som helst vil jobbe med Sp, men ikke når de holder seg til Arbeiderpartiet. Skole, eiendomsskatt og uenighet rundt remulade på karbonadesmørbrød kan velte alliansen mellom Høyre, Venstre, Nordre og Søndre.

I Stavanger vil Høyre helst jobbe med alle, unntatt SV og Rødt, som helst vil samarbeide med Miljøpartiet de grønne, som ikke vil leve av plast og syntetisk mat. Frp vil samarbeide med Høyre, kanskje Venstre, Arbeiderpartiet i partallsuker og Venstre i primtallsuker. Frp vil ikke ligge med Krf, men mindre venstre er med, uten SV, som vil at opprettelse av parker og planting av tulipaner skal bli den nye oljå, men med Pensjonistpartiet. Hvit Valgallianse er nøytrale, så lenge Senterpartiet ikke viker fra Høyre, for da vil Arbeiderpartiets avtale med Mikropartiet de grønne om kommunesammenslåing med Stjernarøyane Krf stå i veien for eiendomsskatten. SV vil ikke kommer i selskapet til verken Frp, KrF eller NRK, så lenge de ikke vil ha søndagsåpne kirker.

Denne mannen kan blir varaordfører i Randaberg, dersom Venstre, Sosialistisk Fremskrittsparti og Grødem avløysarlaug blir enige om eiendomsskatt på bompenger for eldre.

I Sola vil ordfører Ole Ueland, så snart han er konfirmert, fortsette sitt samarbeid med Frp, så lenge Avinor for varaordføreren. Det faller Senterpartiet hardt for brystene, og de går til valg sammen med De Kristne, De Litt Mer Kristne, Tomas Tvileren og Coop Prix. Fanesaken er motstand mot skatt på eldre og konferanseutsletting av foreldre.

På Randaberg har det – kanskje – oppstått en allianse mellom Krf, Sosialistisk Fremskrittsparti, Nærbølista ut av Hå, NSB, onkelen til Sigvald Goa og en pose kavringer som noen fant i en Kiwi-pose på fredag. Det kan sikre ordfører fra Kiwi, varaordfører fra Syria og ny sogneprest fra Klepp fisk- og sex-leketøy, med mindre Høyre, Senterpartiet, Nato og Noregs bonde- og avløysarlag finner et felles standpunkt i Sagaen om Isfolket. Ordføreren blir trolig en katt, med en venstre ving på lån fra Vidar og resten i smågodt.

En av disse kan bli ordfører i Hå. Det forutsetter imidlertid at du stemmer på Bygdelista, som vil jobbe med SV, Hvit Valgallianse, Med Israel for fred og IS for å få flertall i kommunestyret.

Time kommune vil, dersom Høyre, Venstre, Styrbord, Babord og et nytt spisebord fra Ikea finner sammen, sikre flertall for og mot selvbestemt apport. Men så lenge KrF, Demokratene, Republikanerne, Alf Inge Håland og Jesu Kristi Kirke av de siste dagers debatt rund søndagsåpne bompenger ikke blir enige om at varaordføreren vil jevne Klepp kommune med jorden, kan det åpne for en allianse mellom Arbeiderpartiet, Sentrumspartiet, Jostedalsbreen og Farbror Melker. I så fall blir Time kommune slått sammen med Statistisk sentralbyrå og den søndre delen av The former Yugoslav Republic of Macedonia – twelve points.

I Hå varte dæ et merakkels uansitt, så dær kan en bare stemmja blankt, så varte Mons Skrettingland sittende inn i evigheten.

I kirkevalget anbefales det å stemme på Jesus, subsidiært en av disiplene.

Godt valg!

Let’s Trolley!
Kjære alle byens borgere (og deres ektefeller) samt eventuelle lesere i Bratislava.
I den siste tid har noen forsøkt, uten å lykkes, å gjøre deg morsomme på trolleybussens bekostning. Vi som styrer byen (pluss venneforeningen til Bratislava) vil ha oss frabedt disse forsøkene på å latterliggjøre dette utmerkede transportmiddelet som brukes i byer som Bratislava….ja, i Bratislava. Noen vitsemakere mener disse bussene, som benytter seg av moderne elektrisitet, ikke er fremtiden. Det vil vi på det sterkeste avvise. Husk at i Bratislava fungerer dette utmerket. Vi vil ikke høre snakk om at dette er å sammenligne med hest og kjerre. Vi har intet mot verken hest eller annet husdyrhold, eller kjerrer, med trolleybussene er milevis fra de fordums hestekjerrene.

Moderne framkomstmiddel, blant annet brukt i Bratislava. Strengt tatt bare brukt i Bratislava, men nå må vi tenke positivt, dere.

Bussene, som altså med bravur benyttes i Bratislava, fører seg elegant gjennom Bratislava på elektrisk strøm. Det er verken eksos eller annet utslipp som følger bussene, bare glade bratislavere som synger og danser i gatene, som om russerne skulle ha forlatt byen. I bratislaviske kretser er de så fornøyde med trolleybussene at byen vurderer å bytte navn til Bratrolleybussavia.
Trolley er fremtiden, og i Stavanger skal vi bli trolley-folk, alle som en. Så vennligst slutt å være så negative. Eller som de sier i andre byer (Bratislava), når de feirer dåp, sakralkirkelig konfirmasjon, bots- og bededag eller andre særlig hellige helligdager: Njbursk zwnjasy trolley! (trolley er et helt kurant fremkomstmiddel).
Trolley er framtiden!
Trolley er moderne!
Trolley fungerer helt ok i Bratislava!
Denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt i Stavanger bystyre, 19. oktober, 1957.

- Knask eller knep!

- Oi, oi, oi, her var det mange skumle unger. Se her, ta dere litt snop fra skålen.

- Er det glutenfritt? Jeg må ha glutenfritt.

- Har du noen laktosefrie karameller? Jeg får sånn rennadredå av melkeprodukter, og mamma sier jeg er laktoseintolerant.

- Skal vi se…

- Du? er den sjokoladen økologisk? I min familie spiser vi kun økologisk?

- Jeg tar gjerne en slikkepinne, men bare hvis de er fair trade. Han du forsikret deg om at slikkepinnebonden har fått tilstrekkelig betalt?

- Hei, mannen? Er de sure dødningehodene bærekraftige? Hos oss spiser vi bare bærekraftig mat, helst økumenisk.

- Atte du? Om du har snickers uten peanøtter? Jeg er allergisk.

Spørsmålet er: Har du sikret at Halloween-snopet ditt er tilpasset allergikere, religiøse og andre vanskeligstilte?

- Er de små sjokoladene isosertifisert og godkjent av FNs chamber for ethic trade?

- Jeg tar gjerne en seigemann, men da vil jeg ha forsikringer om at de ikke inneholder noen animalske biprodukter. Det bryter med min veganske livsstil.

- Er det kunstige søtningsstoffer i melkeplettene? Jeg får ikke lov til å spise E223, E127, E245, E166 eller E39.

- Hvor er lakrisen laget med stevia?

- Du skulle ikke tilfeldigvis ha noen kosher-tyggier liggende et sted?

- Ikke for å være vanskelig eller noe, men har du litt antibac vi kunne vasket hende med før vi graver rundt oppi skåla?

- Er dette smågodtet kortreist? Jeg spiser ingenting som er fraktet mer enn 4,7 kilometer.

- Med all mulig respekt for denne “bare ta”-løsningen din: Vi skulle ikke votert over hvordan ressursene fordeles her? Kjørt litt elevråd, lixom?

- Er det spor av egg, mel, melk, nøtter, sukker, soya, gjær, malt, salt, sitrus, tomater, kavring, lever, vanilje, ost, svin, fisk, palmeolje, agurk, villsvin, timotei, kanel, svisker, eddik eller banan i disse dropsene?

- Seriøst, du har ikke noe frukt og grønt for oss som prøver å begrense inntaket av raffinert sukker?

- Jeg ser at du byr på lakrispiper. Tenker du på hvilke signaler det sender ut?

- Hvor er de svanemerka sjokoladebananene?

- Har du drops som ikke utsetter meg for kvelningsfare ved løping?

– De sure paddene, er de halal-slaktet?

- Du, jeg får litt sånn kolonistvibber av disse lakrisbåtene.

- Alvorlig talt, har du ikke bruspulveret som anbefaler av Astma- og allergiforbundet?

- Som agnostiker stiller jeg meg tvilende til disse korslignende karamellene.

- SeigeMENN? Hvor er seigeKVINNENE? Har du seigeHEN?

- Jeg er ikke imponert over tilbudet til oss hornsaltsesitive, evangelisk-lutherske vegetarianere.

- Hvordan er klimaregnskapet på detter ferskensnopet?

- Er papiret på denne twisten fra godkjent gjennvinningsmateriale, jamfør rundskriv fra miljødepartementet av 12. mars inneværende år?

- Jeg vet at du er pappen til Tobias, men denne blåfargen på Nonstop-en er faktisk forbudt i fire EU-land.

Kjære flyktninger
Vi norske nordmenn synes det er ok at dere kommer til landet vårt, særlig hvis dere kan bidra med litt dans (dere ha jo sånn flott rytme i kroppen) og friske krydderblandinger (ikke for sterkt). Men bare så dere vet det, så har vi noen ting som er reservert for våre egne. Vi deler gjerne, men følgende ting kan dere ikke få, for det vil sende feil signaler til Syristan og Etiopistan og hvor dere nå “flykter” fra.

Flyktninger kan ikke få smågodt, for det vil sende feil signaler til andre flyktninger. OG DA HAR VI DET GÅENDE!

Følgende er reservert nordmenn: Sengetøy, syltetøy, eggerøre, roastbiff, margarin, toalettpapir, hansker, luer, votter, salt i grøten, leker, bruk av pc-er, 4G-nettet, kabel-tv, Playstation, sigaretter, snus, IKEA-kataloger, bestikk, myke madrasser, varmt vann, tran, turer i skog og mark, aromaterapi, kulepenner, kanelboller, juletrebelysning, iPader, krimbøkene til Jo Nesbø, cd-spillere, øl, pressanger, vaskemidler, reker og krabbe, skotøy som tåler vann, skolegang for unger, skinnjakker, ulltepper fra Byrkjedalstunet, oppskrifter på lefser, ballonger, kakepynt, adgang til kafeer i bykjernen, konfirmasjonsundervisning, Netflix, bacon, kulturskole, tilgangen til offentlige bad, sykler, skøyter, ski, skistaver, bekymringsløse unger, brunost, kaviar, varme i gulvet, tilgang til offentlig transport, massasje, botox, mobiltelefoner, oljebasert maling, Happy meal på McDonald’s, kremer, lotions, balsam, samtaler om Erik Bye, marsipan, vaser fra Kosta Boda, tannkrem, hårfønere, dunputer, brannsikkerhet, piggdekk, glede, loff, hytteturer, elektrisk verktøy, aviser, ketsjup og sennep, sprøløk, framtidsutsikter, fastlegeordningen, briller, linser, det periodiske systemet, 50-lapper, bursdager, juletrefester, stearinlys, ro i sjelen, mykje lys, mykje varme, tro og håp.

Ellers er vi villige til å dele med oss.

Kringkastingsrådet etterlyser mer humor fra høyre. Her er et par vitser fra borgerlig side som vil gjøre stor suksess i selskapslivet:

Tidligere fylkesordfører Janne Johnsen (H) overrekker Solveig Ege Tengesdal (KrF) det synlige beviset på at hun vant fylkeskommunens årilge #høyrehumor-konkurranse. I januar går #sentrumshumorfestivalen av stabelen.

• To Arbeiderparti-politikere gikk over en vei. Så ble den ene påkjørt, og da sa den andre: Flaks at vi har et helsevesen som er så inneffektivt at det muligens må ligge på gangen, og dessuten blir ikke den private kapasiteten blir utnyttet!
• To Krf-politikere går inn på en bar. Neida!
• Hva er forskjellen på Miljøpartiet De Grønne og en isbjørn? Begge vil dø ut hvis vi tar tiden til hjelp!
• Hvorfor går Jonas Gahr Støre seg stadig vill i skogen? Fordi han prøver å rope etter hjelp, og da kommer det tåke ut av munnen hans! Hahaha!
• Bank bank! Hvem der? Hektor! Hektor hvem? En inneffektiv, byråkratisk og overdimensjonert offentlig s-Hektor!
• Hvorfor lukker ikke Bjørnar Moxnes i partiet Rødt døren når han går på do? Fordi han mener døren representerer borgerskapets eiendomsrett over produksjonsmidlene, hvilket sementerer arbeiderne til evigvarende lønnsarbeid!
• Hvorfor kan ikke jeg fise når Per Kristian Foss?
• Alle barna fikk gjennomslag på Stortinget, unntatt Heiki Holmås, som definitivt mangler den troverdigheten som skal til, særlig i saker som omhandler økonomi, forsvar, næringsutvikling og effektivisering av offentlig sektor.
• Hørt den om politikeren fra Senterpartiet som ble bondefanget!
• Hva ville Jens Stoltenberg tatt med seg på en øde øy? Et NAV-kontor, biografien til Reiulf Steen og nok skattepenger til å bygge en solid, offentlig sektor! LOL!
• Hvor mange SV-politikere trenger du for å skru inn en lyspære? 100! En som skrur, og 99 som ruster opp offentlig sektor til neste gang en lyspære ryker! Haha, den satt!

Jan Tore Sanner viser fram den nye appen “Artige vitser om venstresiden” på årsmøtet i Høire.

Strendene vil vi ha for oss sjøl! Hører dere!

- Velkommen til folkemøte. Dagens tema er bruken av hotellet. Det har gått elendig økonomisk, og nå er det spørsmål om vi vil ha disse utlendingene her. Hva skal vi bruke hotellet til?
- Jeg vil i alle fall ikke ha utlendinger rekende rundt her. Banditter, alle som en.
- Husk at disse folkene er fullstendig hjernevaska. Har dere lest i den såkalte hellige boken deres? Der står det ganske sjuke ting. Drap og krig og herjing.
- Slipper vi inn tilstrekkelig mange utlendinger vil de ødelegge vår kultur. Og vi har – for å si det forsiktig – mange nok utlendinger her fra før.
- Og de stjeler. Jeg vet i alle fall om én sak der det er bevist at de driver med ulovligheter.
- En jeg snakket med en gang kjenner en som ble regelrett banket opp av en av dem. Vi vil ikke ha noe bråk her!
- Og de skyter raketter, gjerne mot sivilbefolkningen. Livsfarlig. Det er viden kjent. Bare les avisene.
- Det blir helt feil at de kommer hit i rene gresshoppesvermer. Hvorfor kan de ikke holde seg i sitt eget land?

Typisk utlendinger som okkuperer strendene våre med yoga og benzadrin og heroin og hva de nå drar med seg.

- Altså, for min del kan det got komme noen hit, jaffal noen søte jenter og unger. Men må vi ha dem ved strendene våre? Hvem vet hva de finner på? Må vi ha dem ravende rundt her, tynnkledde og bleike rundt nebbet? Kan vi ikke plassere dem litt innover i landet?
- Jeg har unger som leker i dette området, eller en kilometer fra, jaffal. Hvis disse folkene kommer blir det innelek, FOR Å SI DET SÅNN!
- Kan vi ikke hjelpe dem der de er? Vi kan sende opp både mat og drikke til dem. Jeg kan godt samle inn noen badeballer og noen t-skjorter og sånne ting og skaffe en trailer.
- Vi vil ikke ha dem her. Folk fra Randaberg drikker og herjer. Bare se på hvordan de oppfører seg på Kypros.
- Ok, så da stemmer vi ned forslaget om at folk fra Randaberg skal få bruke hotellet vårt på Mallorca?

Ingen er så trygg i fare
Som Guds lille barneskare
Nå som Odins fotsoldater
Patruljerer våre gater

Odins menn vill sine berge
De er kvinners skjold og verge
Fra en sint muhammedaner
Vil de redde våre damer

Vi er trygge nå.

De vil åpent sette grenser
I sin sorte hettegenser
Og din burka må du kaste
Sier mørkkledd mann med maske

Med sitt vikingtrykk på ryggen
Vil de jage muslimstyggen
Hvem de er får ingen vite
Men vi tipper de er kvite

Her skal bein og armer knekkes
Sorte fare den må brekkes
Byen vår skal være åpen
Kanskje burde de ha våpen

Gled deg da du lille skare
Odins menn skal deg bevare
Du skal leve trygt i landet
Hvis du er av arisk stamme

La oss hylle disse karer
som vårt lille land bevarer
De er gode samfunnsstøtter
Med litt brune nazirøtter

Nå er det 17. mai snart. Det blir kjekt, sant?
Å, harrliga… Kor e søljene? Ungene har sikkert vokst ut av flaggene. Mens bunaden er for stor nederst og for liten øverst og midt på har det gått ringorm i Frafjord-søljå. Og bunadsskjortene, hvor har vi gjort av bunadsskjortene i lin og krepp, og keeeepen? Vi trenger garantert ullundertøy, og det blir for varmt, og ungene får gnagsår av bunadskoene, men de kan ikke gå i joggesko heller, for hvis svigermor ser bildene på Instagram av det, i kombinasjon med keeeepen, da har vi et forklaringsproblem av episke dimensjoner. Hvor er forresten passene? Vi må stryke flaggene med vindretningen i år, for i fjor så de ikke ut, og jeg aaaaner ikke hvor oppskriften på potetsalat med gome har gjort av seg. Ikke har vi pusset sølvtøyet, ikke har vi vasket skittentøyet og ikke har vi vaska golvet, børi ved eller satt opp håret i føggelbænd, for det må du når du skal gå med Jelsa-keeeep, og det blir varmt. Jeg hater den kanoen på hjul som speiderne drasser rundt på i folketoget, og når går folketoget? Er det klokka fire, kvart på fire, fem på sju eller er det i forlengelsen av russertoget. Hvorfor russerne skal ha eget tog må gudene vite, men den internasjonale skolen går alltid først i barnetoget med et gigantisk korps, og vi må stå i to og en halv time før ungene våre kommer – uten keeeep, selvfølgelig, men med knallpistol som de har fått av svigermor.

Klassisk Tjelta-keeeeep i kombinasjon med høystakk fra Tjøme og søljer fra Søljesmed Otteren. Flosshatten er fra 1814 da grunnboken ble oppdiktet. I bakgrunnen skimtes Varhaugdrakten med broderier fra Nærland.

Hvis vi ikke får at ketsjupmerkene på søljetøyet og syttenemaisløyfene kan vi ikke stå vakt på styltene på skolen, og så blir du stående der uten å få spist, og hvorfor er det alltid vårt klassetrinn som må rydde etter potetløpet og hestehovkastingen? Vi må kjøpe gnagsårplaster til skuldrene, for den Setesdal-keeeepen er blytung, jaffal når det regner, og det er garantert meldt snø. Da er keeepen håpløs, og hvordan starter det fjerde verset på «Hvor hen du går til Lifjell» som ungene skal synge, og hvis presten heller ikke i år klarer å snakke INN i mikrofonen er det ingen som hører når han forteller om Eidsvollsmennene og sjøfolka under krigen og Wenche Foss og det lille barnet i stallen. Så finner du ut, rett før flaggheisinga, at søljå som Hardanger-keeepen skal festes i er full av gome og krokan, og da skal du ha takk, for krokan er fra Tyskland, og er det en dag du ikke skal snakke om krigen, så er det mens du må spurte fra Tasta til Eiganes for å dra ungene ut av toget, ellers rekker vi ikke styltene. Da blir det bråk på neste FAU-møte og rømmegrøten svir seg, og russetoget nå for tiden er jo bare rølp, og så må vi parkere på Hjelmeland for de har stengt av alle gatene østenfor sol og vestenfor Madla. Skal vi til Jansen sine og grille, Jensen sine på koldtbord eller Johnsen sine på aspik som setter flekker på keeeepen eller på flagget som ungene har sopt etter seg og ikke respekterer de Eidsvoll, ikke respekterer de grunnboken og ikke vet de hvor keeeepen er, for den kastet de fra seg da toget passerte Hillevåg stasjon. Hvor er strykehjernet? Kremen på pavlovaen kommer til å bli sur og ikke har vi kontanter til å betale korpset, men selvfølgelig går fotball-laget til ungene som nummer 402 i folketoget, etter speideren, og de vinner jo uansett prisen for beste innslag med den kanoen på hjul med noen tuja-kvister og rhododendron teipa på. Vi har glemt å vanne ripsbærbuskene, så hjemmelaget saft kan vi bare glemme, for det er umulig å få av keeeeeeepen. Er det furet værbitt over landet eller over vannet? Hvem er Nordahl Grieg?Var han liksom med da Einar Gerhardsen og Svein Kvia og di kjempa mot russerne og dikta opp grunnloven og “Sønner af Norges det ældgamle Rige, Sjunger til Harpens den festlige Klang!”, en sang korpset spiller klokka 04.30 når de marsjerer gjennom stua vår? Herre…hvor er regnkeeeepen? Har vi snøkeeeep? De er nok utsolgt for både det og poteter og gome. Vi rekker det aldri. ALDRI SIER JEG!

Har du husket regnkeeeep? Husk at Frafjordregnkeeeep ikke kan kombineres med Judaberg-søljer eller bunadssko fra Gnagsår i Telemark.

Det hjelper ikke at naboen ar klippet plenen, for det må være måte på pollenallergi. E bjørkå sprungen? Hvor er zyrtecen, hvor er bunadsbeltet og hvorfor har Mette Marit Tjelta-keeeeep når hun kommer fra Skaugum og burde ha Hallingstakk? Jeg hater når barnetoget går om Storhaug, og når sterter det i år? Ni? Kvart over ni? Ti på halv ti? Kvart over ti på halv? Kan de ikke bestemme seg snart? Ungene må uansett møte 06.00 utenfor Fisketorget, og da fryser de seg i hjel i en pøl av kronesis med krokan og keeeep-mangel, og jeg kjøper ikke en Kaptein Sabeltann-heliumballong til kroner 599 som fyker til himmels etter 39 sekunder. Vi skulle gått på den etniske festen i Bjergstedparken og spist mat fra Jetiopia eller Sudanistan, men da må vi parkere på Bryne og ta toget inn, og toget går om Storhaug, for hovedveien er stengt av speiderne som skal drasse den utrolig irriterende kanoen på hjul helt fra sentrum til Madlaleiren. Hvor er slipset? Hvor er Kong Harald og Sonja Hennie ? Hvor er filmen til videoapparatet og hvorfor er folk så opptatt av keeeeeep?

Barnetoget i Stavanger går i år fra sentrum via Sola, Tjelta, Ogna, Moi for så å returnere via riksvei 40 over Bamle, ned Røldal, over Finse og til slutt ned Roald Amundsens gate.

Så kommer de bort og spør: Er det Erfjordbunad, Jelsadrakt eller Høystakk du har på deg, som om jeg vet det? Skal jeg liksom, mens jeg lager hjemmelaget sølvtøy og pusser syltetøyet, ha oversikt over sånt? Og læreren kan ikke gå i tog, for da må de avspassere fra midten av oktober til slutten av februar, og ingen vet hvor fanen til 2B er, men hvem bryry seg når speideren har den forbanna kanoen med buskas på hjul og flagg som er så store at de holder på å knekke han åtteåringen som må bære dem over Storhaug? Har noen sett keeeepen min? Hvor er posene med aprikosene? Hvor er Kasper, hvor er Jesper og hvor er Jehovas vitner egentlig på 17. mai? De slipper vel unna, og det kan de være glade for, for da slipper de å bruke HELE PINSEHELGA PÅ Å FINNE DEN IDIOTISKE KEEEEEEPEN!

Men det er kjekt for ungene da.

Daglig leder, som driver med pedagogering, skal snart ut i det mange av oss kaller sommerferie, men som de pedagogiske omtaler som tvungen avspasering. Nå har de slitt seg gjennom nok et år med langdager til klokka tre, elevsamtaler (riktignok i skoletiden, men det skal også avspaseres) og blytunge studieturer til Barcelona og New Zealand.

Typisk lærer på tvungen avspasering etter tre tøffe uker uten fri og to langdager til 15.00.

Bortsett fra høstavspaseringen, juleavspaseringen, vinteravspaseringen, påskeavspaseringen og avspaseringen i forbindelse med 1. mai, Kristi himmelfartsdag, 17. mai, Olsok, Jonsok, bots- og bededag, 8. mai, 9. april og 8. mars har det blitt smått med fri for lærerstanden.
Derfor fortjener de en ode nå som de blir tvunget ut i avspasering i 14-15 uker:

Tenn lys, et lys skal brenne for lærerne på jord.
som nå må avspasere til høsten kjem hit nord
Nå har de jobbet lenge, hatt langdager til tre
Det må jo kompenseres, ni uker, holder det?

Tenn lys, to lys skal skinne for avspaseringen
som følger masse retting og arbeid skole/hjem
Må fanger få sin frihet og blinde folk få se.
men først og fremt må lærerne komme hjem før tre

Tenn lys, tre lys skal flamme for lærere som sloss.
For rett til avspasering, de trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før lærerne får rett.
til *fri fra cirka påske til nissen først blir sett

Tenn lys, nå stråler alle de fire lys for dem
som tvinges ut i *frihet, til uke 45
Tenn lys for gjeterflokken som nå har svidd alt krutt
Om bare fjorten uker, er *sommerferien slutt.
(*tvungen avspasering)

Jeg bor i hus med tre damer – Kvinnefronten. Det kan, helt unntaksvis, være en utfordring. Som en slags overlevelsesteknikk har jeg sluttet å stille spørsmål og bare gjøre som jeg får beskjed om, sånn cirka.
I går fikk jeg beskjed fra Daglig Leder om å finne en bolero til det yngste kvinneeksemplaret. Jeg aner ikke hva en bolero er, men for å slippe bråk stappet jeg hodet inn i klesskapet og begynte å romstere. Jeg flyttet på ting, dunket litt i hyllene, laget masse lyd og håpet dette bolero-opplegget ville gå over.
-Neeeeei, jeg finner den ikke.
-Aiaia, se om du finner en keeeeep da.

Inni her et sted ligger en bolera, hva nå det er.

Jeg vet ikke hva en keeeep er heller, så jeg stakk hodet langt inn i skapet igjen og holdt meg der inne til kvinnene hadde glemt oppdraget mitt. Og sånn går dagan. Jeg får beskjed om å finne ting jeg ikke har peiling på hva er.
-Jeg mangler en kajalstift, har du sett den?
-Nei, men jeg kan gå ned og se om jeg finner den, kjære.
Så går jeg ned i kjelleren, sitter heeeelt stille i 20 minutter, går opp og beklager at jeg ikke fant noen kajalstift.
Jeg har lett etter tangaopptrekker i medisinskapet, jeg har sett etter mascarapudder i oppvaskmaskinen og jeg har febrilsk lett etter skoletter (hva nå det er) i både tørketrommelen og i peisen. En gang satt jeg helt stille i over en halv time i boden. Da hadde jeg fått beskjed om at kvinnene mangler strømpebuksehyssing eller noe som minnet om det. Min personlige rekord er imidlertid den gangen jeg ble sendt ut for å kjøpe noe jeg tror var enten tampongforsterker eller intimvask til øredobbelakk. Jeg kastet meg entusiastisk i bilen, kjørte 500 meter, la setet godt bak og hadde meg halvannen times kvil. Pliiis, ikke si noe til Kvinnefronten i heimen?

På fredag reiser vi til Danmark. Daglig Leder har begynt å pakke. Det viser seg at vi skal ha med oss en hel del ting til Danmark, for i Danmark har de ikke så mange ting. Undertegnede har, som vanlig, fått tildelt en birolle i pakkingen, noe som er like greit. Da jeg tok ungene med på tur sist, og ved en inkurie hadde pakket sjøl, kom vi til hytta med en halv bikini, fire kjoler, et kilo sommerkoteletter og fire badeballer. Dette var i desember.
Daglig Leder har et noe mer planlagt forhold til pakking. Min rolle er mer som løpegutt og ansvarlig for å stille dumme spørsmål. Jeg forstår for eksempel ikke hva jeg skal med tre korte bukser når jeg vitterlig bare kan ha på meg den ene. To par sokker mener jeg bør holde, og ett par sko er akkurat passelig. Men jeg har vært gift lenge nok til å gjøre som jeg får beskjed om, særlig på felt der jeg har åpenbare kunnskapshull. Derfor har jeg begynt å finne fram det aller mest nødvendige som klær, sko, tannkoster, regntøy, redningsvester, kaffitrakter, høytrykkspyler, bunader, drill, vinterdekk, kantklipper og Kenwood-maskin.

Snart klar for Danmark.

Slikt har de ikke i Danmark, så det tar vi med. For sikkerhets skyld laster vi også med oss en gyngestol, symaskin, to-tre tuja-planter, en rokk, begge kaninene, en tredemølle og servise til 18. Vi kan få bruk for det i Danmark.
I Danmark kan det bli vanskelig, har jeg nå forstått, å få tak i pledd, skohyller, belegningsstein, dusjkabinett og peis, så det tar vi med. I frykt for at det skal bli smått med selskap i Danmark har jeg også pakket ned to nabounger, fire søskenbarn, en kollega i sporten og lederen i FAU på Tjensvoll skole som vi tar med oss.
Da gjenstår det ikke mye å pakke. I løpet av kvelden skal jeg finne fram Sandnes-ordfører Stanley Wirak, styret i Fister mannskor, det som finnes av dyrka mark i Hjelmeland kommune og Kasper, Jesper og Jonatan. Så er vi klare for tre dager i Danmark – tror jeg.

Jeg anser meg som en håpløs romantiker, med noe mer vekt på “håpløs” enn på “romantiker”. Jeg er for eksempel et unikum på å feire bryllupsdager. Det er 14 år siden (kjære Gud, la det være riktig) jeg slo meg sammen med Daglig Leder. Vår første bryllupsdag glemte jeg, men det var ikke min feil. Det var VM det året, og jeg hadde fullt fokus på kampen mellom Slovenia og Paraguay. Andre året var jeg mer på hugget, men bommet med én dag. Jeg var sikker på at vi giftet oss på en lørdag, og at det gjaldt livet ut. Det viste deg at det er datoen man markerer.

Klassisk, romantisk bryllupsdagspressang.

Tredje året traff jeg datoen, og sto klar med gavekort på cd og den aller største potteplanten jeg fant på Ikea. Gavekortet viste seg å være utgått på dato, og Daglig Leder var så kolossalt allergisk mot vedkommende potteplante at vi til slutt feiret bryllupsdagen på legevakten.
Det fjerde året hadde vi omgangssjuke.
År femte feiret vi romantikken ved å overnatte i en lavvo på campingplassen på Hirtshals. Et enormt romantisk potensial, bortsett fra den andre familien i teltet, samt at Danmark ble rammet av det verste regnværet siden syndefloden.
Det sjette året hadde vi omgangssjuke..
Det sjuende året hadde Daglig Leder migrene og jeg måtte droppe min romantiske plan om å gå for full pakke på Burger King.
År åtte prioriterte jeg Viking, og mine romantiske tilnærmelser da jeg kom hjem var mindre vellykka, selv om Viking hadde slått Brann og jeg var…vel, hoien.
Det niende året hadde vi omgangssjuke.
I år, bryllupsdag nummer 14 (kjære Gud, la det være riktig) skal vi feire i Danmark sammen med 23 unger og 12 voksne. Og det er EM. En av ungene er allerede litt kvalm.
I love you, baby, men det skal holde hardt.