Quantcast
Channel: Letolin
Viewing all 48 articles
Browse latest View live

Registrering av jazz-folket

$
0
0

Stavanger kommune har besluttet å starte registrering av jazzmusikere. Ordfører Christine Sagen Helgø har sett seg lei på disse fremmede fuglene.

- Vi har sett at det nå begynner å bli svært mange jazzmusikere i byen. De er fattige, de ser løgne ut og de spiller snål musikk som plager folk, sier Sagen Helgø Meny.

- Og jeg vet hva jeg snakker om. Jeg spilte tross alt fiolin i fire år, og ikke noe jazz. Bare klassisk, norsk musikk, som Bach, Georges Enescu og Stravinskij.

Ordfører Christine Sagen Helgø - jazzskeptiker.

Bystyret vil registrere jazz-folk. De tror det er organiserte krefter som står bak.

I uttalelsen fra bystyret står det at alle medlemmer av jazz-folket nå får meldeplikt til musikkpolitiet. Dersom dette ikke fungerer, vurderer politikkens ypperste et totalforbud mot jazz.

- Vi mistenker også at dette er organisert. Her er det bakmenn som utnytter disse stakkars musikerne. Bakmennene organiserer såkalte «konserter» der flere spiller samtidig. Men det er helt åpenbart at de ikke kan spille. Det mangler både rytme og samspill. Det høres ikke planlagt ut i det hele tatt, sier Sagen Helgø Meny Matsenter.

Kommunen er spesielt bekymret for at vi skal få en «jazz-sommer».

- Om sommeren, særlig i starten av mai, har vi sett klare tendenser til at det kommer svært mange jazzmusikere til byen, sier Arbeiderpartiets Arnt-Heikki Steinbukk.

Gruppeleder i Frp, Tore Brun Kallevig, støtter registreringen.

- Vi kan ikke risikere at Stavanger blir et fristed for jazzmusikere. Du vet, disse folkene sender fax hjem til Bulgaristan og Frankland og Romanirike og hvor de nå kommer fra. Der skriver de at i Stavanger får de toaletter og soveposer og stønad fra kommunen. Vil vi virkelig at Stavanger skal bli frijazz-hovedstaden? Hæ? Man kan ikke forvente at klare brudd på de musikalske reglene går ustraffet. Den norske kulturtradisjonen er tuftet på fire fjerdedeler, vers og refreng.

@letolin


LO: – Kvinner må føde på jobb

$
0
0

 

LOs nye leder Gerd Kristiansen, her sammen med sin voksne sønn, Nummer 1.

LO-leder Gerd Kristiansen vil gjerne presisere at hun ikke mente å fornærme kvinner som jobber deltid.
- Jeg har stor forståelse for at folk blir forferdelig late når de får unger. Problemet er at sosialdemokratiet ikke kan fungere med sånne dvaske damer som reker rundt på cafeteria etter cafeteria.
Gerd-Liv Kristiansen understreker at hun har stor respekt for at noen kvinner jobber deltid.
- Selv gikk jeg ned til 140 prosents stilling da jeg fødte mitt andre barn, Nummer 2. Likevel mener jeg det må være mulig å være en produksjonsenhet selv om du har en og annen rie.
LO lederen fødte selv sitt første barn, Nummer 1, mens hun gikk i 1. mai-tog og 8. mars-tog samtidig.
- Vi kan ikke opprettholde velferdsstaten hvis kvinner absolutt MÅ ta seg fri når de føder. Min mor, og hennes mor før henne, fødte meg mens de sydde bunader med den ene hånden og bøyde armeringsjern med den andre.
Gerd-Liv Valla Kristiansen føler hun ble misforstått med sitt siste utspill.
- Kvinner skal selvsagt få velge selv hvordan de vil leve sine liv, men da må de velge det staten har valgt for dem først. Mange kvinner – nesten alle – bruker barn som unnskyldning for å gå inn i morsrollen. Sånn kan vi ikke ha det i Norges rikeste land.
Inga Marte Thorkildsen fra Sosialistisk Vrangstrupeparti støtter uttalelsene.
- Å være hjemme med unger er like verdifullt som å jobbe….Kødda! Selg ungen og kom deg på jobb – kjerring!
Knut Arild Hareide i Krf gikk i fistel da han hørte uttalelsene.
- I Krf likar me ungane, men unnfangelsen, den synes me ikkje noko om.
Fremskrittpartiet sier i en kort kommentar at de er mot OL så lenge det finnes dobbeltrom på norske hoteller.

Frp: – Klimaanlegg er IKKE menneskeskapte

$
0
0

Per Willy Amundsen tror ikke på menneskeskapte klimaanlegg.

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen vil ikke legge seg klimaflat for Høyre, KrF eller Venstre for å sikre et bredt, borgerlig flertall.

- Klimaanleggene vi ser er ikke menneskeskapte. Det vi ser er naturens gang. Går vi tilbake en billion trillioner år, så var det ganske varmt på jorden, nesten som i Syden, sier Amundsen.

Han vil ikke inngå noen kompromisser med de andre partiene på borgerlig side i klimasaken.

- All den forskningen jeg har sett tyder på at klimaanleggene som popper opp rundt oss ikke er laget av mennesker. Og i alle fall ikke av biler. Har du kanskje sett en bil som lager et klimaanlegg? Hæ?

- Hvor mye forskning har du lest om klimaforendringene?

- Klimaanleggene forandrer seg hele tiden. Det leste jeg i Illustrert Vitenskap på hytta en gang, rett under en artikkel om at kanopadling kan kurere kreft. Meeeeget interessant. Men den der Sadak..Sodok..Suduk….det der tallkryssordet, det er forferdelig vrient, så jeg har sagt opp abonementet, sier Per-Willy Nikkersen.

Miljøminister Bård Vegar Solhjell (SV) synes det er trist at Frp ikke tar klimatrusselen på alvor.

- Jeg klarer ikke si LOL engang. På landsmøtet til SV vedtok vi å legge ned hele oljenæringen umiddelbart. Hvis vi får flertall for det, vil vi bruke alle framtidige oljeinntekter på klimanøytrale batikk-kurs og økologisk kung fu-seminar for forsvarsløse kaniner. Sorry, forsvarsløse kvinner, sier Solcellehjell.

Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide ville gjerne kommentere saken, men ba ført om å få ringe til Erna Solberg for å høre hva de skulle mene.

Klimapolitisk talsmann i Frp, Free-Willy Amundsen, rister på hodet av miljøministeren.

- Dette er bare symbolpolitikk. Hva blir det neste? Forbud mot korps på 17. mai? Hæ? Nei, jeg satt i en el-bil en gang. Helt grusomt. Nesten ikke bass i høyttalerne.

- 98 prosent av verdens forskere mener drivhusgasser er årsak til klimaendringer?

- Da får drivhusbransjen betale og ikke sende regningen til vanlige bilister. Dessuten sier forskere mye rart. I forrige uke var sjokloade sunt. Nå er det plutselig ikke sunt likevel, og jeg drylte ned en hel plate Crispo på lørdag.

- Hva med FNs klimapanel?

- Jeg holder meg til sånn ferdigmalt panel fra Byggmakker. At FN skal lansere sitt eget panel, det synes jeg blir rein symbolpolitikk. Norge bør aldri bli medlemm av FN. Se bare hvordan de styrer Euroen.

 

Venstrehendte keramikk-kunstnere: – Vi MÅ ha et eget hus. NÅ!

$
0
0

Keramikk-miljøet vil overta Domkirken, men bare de venstrehendte.

Dansemiljøet ønsker å overta Utenriksterminalen for å få sitt eget Danses Hus. Prislappen er på 30 millioner kroner. Det har fått Venstrehendte Keramikk-kunstnere Medlems Divisjon Madla (VEKKMEDDEM) til å ta bladet fra munnen.
- Vi trenger desperat et hus der vi kan jobbe og stille ut vasene våre. Miljøet i Stavanger holder på å dø ut, sier talskvinne Miriam Clay.
- Hvor mange består miljøet av?
- Meg og min mor, og hun ligger på det helt siste nå. Hennes siste vase var en katastrofe. Parkinsons og keramikk er en biringe kombinasjon. Jeg holder ennå på å skrape taket for leire. For å øke rekrutteringen trenger vi et Keramikkens Hus, sier Clay.
- Hvor ønsker dere å holde til?
- Nja, vi har vurdert Domkirken eller St. Petri.
Beregninger keramikerne har tatt ut fra løse luften viser at de bare trenger 630 millioner for å omgjøre Domkirken til Keramikkens Hus. De venstrehendte keramikerne vil under ingen omstendigheter dele hus med de høyrehendte.
- Nei, den fascistgjengen med hobbyduster får få sitt eget hus. Vi venstrehendte har vårt eget uttrykk, liksom. Mer episk og eklektisk enn de høyrehendte mainstream-folka.

- Hvordan er publikumsinteressen for episk keramikk?

- Ja, det er jo umulig å si når vi ikke har vårt eget hus. Men da jeg åpnet min siste utstilling «Den konvensjonelle hanken på te-kopper – på vei ut, eller?» fikk jeg åtte likes på Facebook, så det koker ganske godt.
Uttalelsene fra keramikkmiljøet får Svaksynte Batikk-kunstneres Forening (SBKF) til å se rødt.
- Vi har kjempet for å overta kinoen i mange, mange dager nå. Det er vår tur nå. Batikkens framtid står på spill.
Også organisasjonen Fusion-bassister Med Senebetennelse (FusBassMS) vil ha et eget hus, helst Viking stadion.
- Det er kritisk. Hele miljøet skriker etter et sted å møtes, særlig en som heter Ingve som bor på Tasta, sier Ingve fra Tasta.
Dyslektiske Forfatteres Forbund (MJHFGDTRFERT) kaster seg også på i kampen om et eget kulturhus. I en e-post til Aftenbladet skriver leder Lasr-Mange Fidjeladn:
«De stading økened leieprisne i Stavngner gjør de umumulig å drives som forfnatter. Vi menre de er kemunenens plikk å støttte vårt arbedi, ike bare det kommresi…krommer…komorsiell…de som selgre magne bøkr».

FAU-leder: – Skammelig få sommeravslutninger i skolen

$
0
0

Klasse 6c på Varderustå barneskole hadde kunst- og håndverksgrillavslutning på onsdag. Til høyre sitter klasseforstander John-Leiv Sevjeland.

FAU-leder Synnøve Paafi Olinen på Varderustå skole mener det er en skam at skolen ikke har flere grillavslutninger for elevene. – Vi MÅ prioritere klassemiljøet og skole/hjem-samarbeidet, sier hun.

Da den engasjerte kvinnen overtok som FAU-leder i fjor oppdaget hun, til sin store forskrekkelse, at det omtrent ikke var grillavslutninger på skolen.

- I fjor hadde vi et snitt på 6,7 avslutninger per klassetrinn. I år passerer vi endelig 7, som jeg mener fremdeles er for lavt, sier hun.

FAU-lederen, som for tiden er hjemmeværende, mener avslutningene er absolutt nødvendige for et godt klassemiljø.

-  Jeg fant for eksempel ut at moren til Glenneth i 4b gikk på turn med mitt søskenbarn i KFUM på 70-tallet. Vi fikk en fin tone mens vi ventet på at flintsteika på engangsgrillen skulle bli ferdig røykt.

På Varderustå barneskole har hvert trinn fått beskjed om å holde seg til de reglene FAU har satt. Det betyr at alle har følgende avslutninger:

  • En avslutning for hele skolen
  • En avslutning for trinnet
  • En avslutning for klassen
  • En avslutning for trinnet på SFO
  • En avslutning for de på trinnet som ikke går på SFO
  • En avslutning for de som enten går på SFO eller ikke går på SFO
  • Egen avslutning i naturfag.

I tillegg forteller Synnøve Paafi Olinen at noen klasser har hatt andre avslutninger, som de har ordnet til selv.

- 3b hadde to egne grillavslutninger. En for dem som gikk på SFO fram til jul og en for dem som gikk både på SFO og i speideren. I femteklasse hadde de avslutning i Kristendoms- religions- og livssynskunnskap. Da hadde de grilling og allslags kjekt utenfor kirka. De sang også en sang om Jesus og en om Nøtteliten, sånn at det ble litt faglig opplegg. Jeg filmet alt på iPhone 5 og la det ut på Instragram. Masse likes!

Noen av avslutningene har kollidert med avslutninger på fotball, håndball, kulturskole, barnehage, taekwondo, teater og piano, uten at FAU-lederen mener det har vært et problem.

For å variere kosten på avslutningene har Varderustå barneskole i noen tilfeller byttet ut gruillen med et bål.

- Da 1c hadde avslutning for de som går på SFO, men ikke har morsmålsundervisning, kræsjet det med en grillfest for håndballen. Det løste vi med å ha førsteklassegrillfesten fra 20.00 til 22.00. Ungene var litt segne, og det regnet noe grassat, men vi fikk fyr på engangsgrillene for det. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, som hu sa, brura. Hehe. LOL.

Ifølge Synnøve Paafi Olinen synes ikke foreldrene det blir for mange avslutninger.

- Nei, alle de hjemmeværende foreldrene jeg har snakket med synes dette er et flott opplegg. Som en anekdote kan jeg fortelle at vi de to siste ukene har konsumert 62 liter ketsjup, noe ungene har laget en sang om på melodien «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». Den starter sånn: «Ketsjup smaker veldig godt på pølsen». Kjempesang! Vi har fått et diplom fra Idun ketsjup, noe som er en fin fjær i hatten for oss i FAU.

Neste år ser FAU-lederen for seg at Varderustå barneskole endelig skal komme seg opp på et akseptabelt antall grillavslutninger.

- Vi planlegger blant annet gutte- og jentegrillfester i norsk, engelsk barbeque-avslutning for de som får spesialundervisning i musikk og en «hvordan griller de i den tredje verden»-temagrillavslutning for elever som ikke kan gangetabellen. Vi må nok starte rett etter påske, men det regner jeg med foreldrene er med på. Det er tross alt barna våre vi snakker om – det kjæreste og mest grillentusiastiske vi har.

Lover momsfri kreft på selunger

$
0
0

Hvem vil du stemme på? Hu dama som sparkler statsministeren er dessverre ikke kandidat.

- Velkommen til politisk kvarter, Stolt Rosenberg og Soleig Ernsgaard. Rosenberg, hvorfor skal vi stemme på dere?

- Vi vil ha skole og helse. Heller det enn lavere skatt.
Vi vil ha lavere skatt OG bedre skole og bedre helse. Heller det enn mer skatt på ost og endeløse kreftkøer.

- Og hva sier du til din politiske motstander, Ernsgaard?

- Vi er mot kreft, og vi vil lovfeste bedre skole, frukt i videregående og gratis brus i enerom. Heller det enn null skatt til rike og drapsmenn.

- Vi vil straffe drap mye hardere, samtidig som vi setter ned tollen på ost til null. Og gi foreldre mulighet til å velge om ungene skal være hjemme eller innelåst i et bur i en barnehage. Og vi vil stoppe jakten på sel og ulv og leopard i Norge. Heller det enn at alle selunger dør av kreft.

- Ja, nå er vi mot kreft på sel, men med nullmoms på bamsemums og homsehus vil vi finansiere lavere avgifter på øl i skolen og gratis ponnier til alle. Heller det enn å la kattepuser bli klemt i hjel i bildører mens de blir tvunget til å høre justisministeren si «fokus i forhold til».

- Vi vil gi gratis biler til alle kattepuser – og egen bil. Dessuten vil vi forhindre at sykepleiere og Leger uten grenser og Byrkjedalstunet blir satt ut på anbud til for eksempel Petter Stordalen eller Muammar Gaddafi i privat sektor. Heller det enn å gi gratis narkotika til alle på tredjetrinn. En stemme på dem er en stemme på Iran, Stalin og Dorthe Skappel.

- Vi vil legge ned Iran og nedlegge Dorthe Skappel, og fjerne skatten på avgiftene på Mallorca. Vi vil satse en milliard millioner på luftboring i Oljefoten og Østerdalen, og ikke en gaupe vil bli skadelidende i denne månelandingen. Alle får hver sin barnehage med frukt, og pensjonsalderen senkes til 36 år og sju måneder. Vi skal forby veps og skorpe på leverposteien og snerk på kakaoen, med mindre du liker snerk, da får du dobbel snerk, i enerom, og ikke nok med det: Vi legger med dette knivsettet!

- Alle skal få ha bursdag hver dag, inkludert 17. mai. Og kreft på selunger blir momsfritt. Hele oljefondet, gassfondet, idrettsrådet, Frelsesarmeen, Impotensforbundet og Norske kvinners sanitetsbindforening vil bli brukt på å sende hjem asylsøkere fra Afghanistan, Sudanistan og Kzsakh…Kaszha…Kzks….det landet han derre Smirnov kom fra, han som snøyt Bjørn Dæhlie for en plass på pallen i OL på Lillehammer. Katie Melua-konserter blir forbudt, og bestiller du nå legger vi ved denne Magnhild Meltveit Kleppa-minnemynten i skai, verdt 990 kroner, og vi gir deg halv pris på Aslak Sira Myhres siste bok «Jeg er kommunist. Neida. Joda. Neida. Kanskje, eller litt, det er for svarte ikke så lett. Joda. Neida». Vi vil bruke en milliard på akustiske bassgitarer til enslige mødre!

- Vi vil bruke to milliarder!

- Tre milliarder!

- Hundre milliarder!

- Hundre milliarder millioner! Og det er vårt siste bud!

- Da ønsker vi godt valg.

SISTE: Forbud mot å være fattig i Stavanger

$
0
0

- Vi har valgt et totalforbud mot å være fattig. Det blir et nasjonalt forbud, sier Frps Ulf Leirstein, nynnende på “You’ll Never Walk Alone”.

Etter mange timers harde forhandlinger er det nå klart at det blir innført et totalforbud mot fattigdom i Norge. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet forhandlet tirsdag med Senterpartiet for å danne flertall for et slikt forbud. Frps Ulf Leirstein, Høires Peter Christian Frølich og Senterpartiets Jenny Klinge har til det siste forhandlet om hva forbudet skal gå ut på.

-Hvor vil grensen for å være fattig gå?

- Hvis du er så fattig, har du ikke noe i Norge å gjøre. Da kan du bo i for eksempel Sverige eller Bangladesh eller Sudanistan eller innover der. I utgangspunktet vil vi sende alle som tjener mindre enn 750.000 ut av landet umiddelbart, sier Leirstein, og fortsetter:

- I bynære strøk vil fattige bli kjeppjaget til steder der de ikke kan sees. På landet vil det bli utstedt løyve til å fange de fattige i store nett og ta dem med bak en låve og skyte dem. Det viktigste er at vi blir kvitt dette problemet. Vi kan ikke ha fattige i verdens rikeste land. Segway og lakrispiper må være lov, men fattigfolk bare ødelegger og lukter rart.

Det blir forbudt å være fattig i Stavanger fra og med kommende helg.

 

Stavanger – alltid først

Dette betyr at de kommunene som ønsker det kan haste-innføre et fattigforbud allerede i sommer. I Stavanger ønsker flertallspartiene å innføre forbudet allerede kommende helg.

- Jeg ble så glad at jeg straks gitt ut i haven og skjøt en fazan, sier Høires ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø Meny, som opplyser at hun har hatt flere ubehagelige nær-fattigfolk-opplevelser.

Også Høires gruppeleder John Peter Hernes er strålende fornøyd med forbudet.

- Jeg oppdaget en fattig som satt med en kopp i hånden her om dagen. Jeg fikk straks eksem, og jeg tipper at flere av cruiseturistene kastet opp midt i Domkirken da de så de fattige i gatene, sier Hernes.

Han kan også røpe at han ved et tilfelle i 2011 fikk fattige i plenen.

- Og du vet, når du først får fattige i plenen, da blir du ikke kvitt driden.

Frps Tore B. Kallevig hadde en god dag etter at fattigforbudet ble kjent.

- Jeg trodde først vi hadde innført et forbud mot tigere. LOL! Nei, vi feiret med å grille flintsteik og brenne cd-er med sigøynermusikk. Jeg har aldri likt fattige, særlig de som ikke har penger.

- Får vi ikke et kaldere samfunn nå?

- Seriøst? Det er jo skamvarmt ute! Jeg badet i Godalen i går. Og spiste to is på rappen! Nei, det er mer enn varmt nok, sier Kallevig.

 

Penger i madrassen

Fattigfolk vil bli straffet med avliving, eventuelt bøter, ifølge regjeringspartiene og det marginale bondepartiet. Jenny Klinge i Senterpartiet ble så glad at hun i går melket for hånd.

- Fattigdom fører til kriminalitet, og det vil vi ikke ha. Vi løser fattigdomsproblemet ved å forby fattigdom. I Senterpartiet vil vi også ha med oss Høyre og Frp på å legalisere kriminalitet, så er vi kvitt det problemet også, sier Klinge.

- Løser man sosiale problemer ved å innføre et forbud?

- Javisst! I alle fall hvis vi forbyr sosiale problemer i sin helhet.

Høires Peter Christian Frølich er særlig er glad for at vi endelig blir kvitt tiggerne.

- Hvordan skal fattige tiggerne skaffe seg penger til å betale bøtene?

- De får jobbe for dem, eventuelt lete etter dem i brukte madrasser. Jeg har cirka 45.000 i hver madrass hjemme hos meg, pluss cirka 300.000 i vannsengen. Jeg tar det som en selvfølge at de fattige har et lignende system.

Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer skarpt på fattigforbudet. I en felles presseuttalelse sier de to partiene at: “…de som hjalp denne regjeringen på plass burde stille på torget til pisking”.

Lærere får avspasere det de streiker

$
0
0

 

Heia alle lærere.

Vi i ledelsen i Utdanningsforbundet vil bare minne om reglementet for avspasering etter streik. Når en lærer er i streik, da streiker vedkommende i 44 timer i uken. Ifølge våre beregninger er det cirka 12 timer mer enn folk i andre jobber. Det betyr at etter streiken er slutt, skal alle lærere avspasere de ekstra streiketimene. Dersom streiken varer i fire uker vil hver lærer ha krav på en ukes avspasering etter streik.
Dette mener vi bør tas i forbindelse med høstavspaseringen (det er ingen “ferie”, husk det, “vinterferie” er et ord skapt av KS/djevelen).

Laererstreik_190814liw_12

Vi minner også om at det skal avspaseres etter foreldremøter, også under streiken. Gerd, som har o-fag på Kannik, møtte for eksempel en av foreldrene til en elev på Kiwi. Det genererer avspasering. Siden vi er lærere vil 1 times foreldremøte på Kiwi gi 1,44 timer avspasering (1 vanlig = 1,44 lærertime).
Vi ble også kontaktet av Ken-Vidar som underviser i maskinskriving valgfag på Lurahammaren. han fikk 6 rette i Lotto, og lurer på om det genererer noe avspasering. Ken-Vidar: Selvfølgelig skal det avspaseres. Retting er retting, og det skal ingen lærer gjøre på fritiden. 6 rette i Lotto gir 8.64 timer (6 vanlige timer x 1,44 lærertimer = 8,64 timer). Hvis du er i en diskusjon, og du har rett, da skal det føres og ganges med 1,44 timer.
IKKE LA KS/BEELSEBUB FÅ DEG TIL Å TRO NOE ANNET!

I tillegg skal det avspaseres for føring av avspasering under streik. Hvis du fører én time avspasering skal du gange den tiden det tar med 1,44 lærertimer.

I sum vil dette si at dersom lærerstreiken er over til høstavspaseringen (IKKE FERIEN!) vil vi ha opparbeidet oss såpass mye avspasering at undervisningen ikke vil kunne starte før uken før vinteravspaseringen.
Stå på krava, lærere, og avspaser med god samvittighet!

Hjertelig hilsen ledelsen i Utdanningsforbundet


Bevis for at Tajik, Raja og Støre er farlige (SANNHETEN!)

$
0
0

Nå er ikke jeg noen konspirasjonsteoretiker eller rasist eller noe sånt, men det er på tide at noen sier det som det er. Jeg har forsøkt å skrive SANNHETEN i kommentarfeltet hos flere aviser, men sosialist/jøde-media sensurerer meg HVER GANG (Caps Lock er mitt våpen i kampen for å få fram SANNHETEN).
Norske muslimer er liksom så koselige og fredelige og sånn, men jeg har faktisk BEVIS for at de har plantet folk langt opp i systemet. De lurer ikke meg med sine tog mot ekstremisme og uttalelser om “fred” og “samhold” og “menneskerettigheter”. Kvalmt er det, og jeg har bevis – fellende bevis  – på at de har folk langt, langt opp i systemet.

 

Bevis nummer 1:
Tadja Hadjik fra “Bjørheimsbygd”. Hvis du tar alle bokstavene i etternavnet, erstatter dem med tall, tar tverrsummet og ganger med 11, da får du nesten 666, OG VI VET ALLE HVA DET BETYR! Og detta fornavnet, Tajda, det betyr noe sånt som “hellig kriger” eller “mandelkjernepudding” eller noe sånt, har jeg hørt på nettet. Og man er da ikke rasist fordi man påpeker at mandelkjernepuddig er en kristen verdi? Hæ?

Venstre

Abid Q Raja som her sikkert stemmer for å legge ned kirken eller forby 4H eller gjøre rømmegrøt straffbart.

Bevis nummer 2):
Abid Raja, eller Abid Qayyum Raja, som han egentlig heter. Advokat, venstrepolitiker (Venstre-RADIKAL) og muhamedaner. Hvis du sier navnet hans veldig fort, mange ganger, hva får du da?
Abid Qayyum Raja
Abid Qayum Raia
Abil Qayu Ria
Ail Qau ia
Al Qau ida!
Al Quaida!
JEG SIER IKKE MER PRIKKPRIKKPRIKK

 

Bevis nummer 3:
Kanskje ikke direkte muslimsk, men det viser hvor skummelt det er hvis vi ikke følger med. Norges tilsynelatende uskyldige og koselige totalitærsosialiststatsminister Jonas Gahr Støre, HVA ER DET EGENTLIG HAN SKJULER?
Hvis vi ser på navnet Jonas Gahr-Støre, og fjerner noen få bokstaver, da får vi Jo nas Gøhre. Om med mindre du tilhører sensurmakta i sosialistjødemedia, er det RIMELIG LETT å se at Jo, Nazi Gøhring er mannens egentlige navn. Hva muslimene skal med en sånn type langt opp i statsapparatet er jaggu ikke lett å si, men jeg skal gi dem kred for dekknavnet. En gang så jeg denne Støhre gå opp en rød løper, og jeg kunne se det i øya på mannen at han egentlig ville legge seg ned i retning Mulla og be til Jehova eller hva det nå er han heter.
Jeg er ikke rasist eller noe sånt, men NOEN MÅ JO SI FRA! Vi må ikke soVe slik vi gjorde da de tyske muslimene kom i 1945.

Og til slutt: Det går faktisk an å “like” dette innlegget, for jeg har sagt mange ganger at jeg ikke er rasist. Og selv om du har paranoia betyr ikke det at du IKKE blir forfulgt, sant?

Nesten gang skal jeg skrive om den nye butikken i Lagårdsveien der noen muhammedanere forsøker å spre frukt. Vi har intet å frukte, utenom frukten selv, MEN NOEN MÅ JO SI FRA!

Gramstad facistlag, Bjørheimsbygd skattesnyterklubb og Hafrsfjord korrupsjonsforening støtter OL

$
0
0

Hei, hei, IOC

Vi i interkommunalt idrettsråd i Rogaland vil herved søke om OL. Vinter eller sommer, samma det. Vi kan forsikre dere om at vi har alle de sentrale lag og organisasjoner med oss, akkurat som i Oslo. Stavanger Høire, Tastaveden Husflidlag, Innebandyklubben Havdur, Fister fiskarlag, Oltedal parkour, Pollestad swingersklubb, Gramstad facistlag, Bjørheimsbygd skattesnyterklubb og Hafrsfjord korrupsjonsforening. Bra gjeng!

Som i Oslo har vi folket med oss. Alle vil ha OL viser våre målinger. Disse er tatt opp blant medlemmene i Ja tikl OL i Rogaland, der 9 av 16 medlemmer er positive. Vi vil også – som i Oslo – ha en folkeavstemming om saken. Alle i hele Norge skal få stemme, bortsett fra dem som bor utenfor Rogaland, i grisgrendte strøk, er negative eller er tilbøyelige til å stemme nei. I stolt IOC-tradisjon vil vi også «ta ut» homoer, universitetsfolk, muhammedanere og andre ekstreme venstreradikale. Kravet om at alle som er negative til OL skal tas med bak låven og skytes er vi litt usikre på, men vi er selvsagt villige til å diskutere saken. Kasserer Elvestad har tilgang på rifle – og låve – hvis det kommer til det.

ol

Kina har hatt OL. Bildet er fra Beijing der opposisjonelle ble samlet på stadion og vist hvor David kjøpte ølet.

Vi liker også at dere så gjennom fingrene på både Kinas og Russlands artige påfunn med forbud mot homsing, kunstnere og opposisjonelle. Vi vil gjerne forby venstrehendte, kalvbeinte, jødiske kvinner, Kjell Pahr-Iversen, Tønes og Cecilie Bjelland. Her blir vi nok enige. Og er vi villige til å tvangsflytte folk og sensurere alt og alle under arrangementet. Før OL i Beijing måtte visst 1,25 millioner kinesere tvangsflyttes, men kinesere er jo så små at det kan ikke ha vært det store problemet. Litt fleksible må vi da være, som det het under Franco-regimet.

Når det gjelder finansiering har vi kontrollen på det. Staten må bidra med usle 50 milliarder, og det er penger kulturminister Thorhildh Hwildehwey uansett skulle tørke seg bak med eller gi til U-land eller noe sånt. Resten av pengene spør vi SR-Bank og Bjelland-familien om. Prisen har forresten gått ned fra 120 milliarder til 60 milliarder (vi bare delte den på to, ser myyye bedre ut). Godt at et OL-budsjett alltid holder. Vi regner med at dere stiller med deres kjernesunne sponsorer fra olje,- kjemikalie- og farmasibransjen. Sammen redder vi verden!

Etterbruken er ikke noe problem. Det er et skrikende behov for bobbaner på Finnøy. På Klepp har de ikke én kortbane på skøyter. Det er et sug i markedet etter en arena for synkronstuping på Moi. Suldal sleggekast skriker etter en ny arena og Rogalands Avis kan flytte inn i pressesenteret som er tilpassa 4000 mann.

OL på Lillehammer

Blant dem som støtter OL er Gramstad facistlag, Bjørheimsbygd skattesnyterklubb og Hafrsfjord korrupsjonsforening

Noen mener vi heller burde brukt penger på breddeidretten, men S-E-R-I-Ø-S-T! Vi var nettopp på en handballkamp for jenter 14-laget til Undheim. 30 tilskuere, elendig VIP-opplegg og mer enn god nok asfaltbane til deres bruk. Barna er framtiden, ja, men det er jo dritlenge til de blir voksne og har noe de skal ha sagt.

Altså, detta er litt som i krig. Hvis en vil være med på moroa, må en være med og arrangere litt også. Vi er klar over at vi i utgangspunktet ikk ehar noe å fylle inn på punktet “fungerende diktator”. Men det vil vi ha sagt: Vi har tro på trioen Fabian Stang, Gerhard Heiberg og Inge Andersen.

Dere i IOC vil også ha tilgang på noen venninner når dere er i byen. Vel, Oddvar har en søster som alltid stiller opp, og kånå te Jonassen e’kje heller kjibe, får å sei det sånn.

Vi legger ved en sjekk på en trillion. Håper vi kan snakkes mer, for denne søknaden har allerede kostet oss 200 millioner kroner, og alle de 26 vi vet om som støtter et OL i Rogaland er i ferd med å trøtne. Behovet for et minnesmerke over oss selv er imidlertid like stort, så vi håper på positivt svar.

Hilsen OL i Rogaland

Alt var bedre før, særlig Aftenbladet

$
0
0

Før i tiden var alt bedre, også Aftenbladet.

For eksempel rett etter krigen. Etter at Gutta på skauen og Martin Tranmæl og Horpestad 4H hadde drevet tyskerne på flukt, gikk Kong Håkon og Einar Gerhardsen rundt og klappet folk på skulderen og sa «flott, Bjartmar, her har du 450 kroner til et rekkehus og litt salt i såret. Gni det godt inn og ikke stem på Høyre». Da var det samhold og leirbålene var så svære at de kunne ses helt til svenskene og minne dem om at de svek oss under krigen. Allsangen den gangen var mye allere og mye sangere enn nå. Før i tiden kunne en mann synge trestemt mens han jobbet dugnad med å fjerne sigøynere fra plenen til biskopen. Nå må man betale bompenger for å gå på dugnad, og biskopen er sannsynligvis en hippie fra Drøbak eller Finse som spiller «You Gotta Serve Somebody» og avslutter med «jaja, min favoritt i bibelen er Tomas, eller Toddien, som jeg kaller ham, for han tvilte så grassat, og det, mine damer og pærer, det er søren meg ikke så rart».

Før i tiden trodde folk på noe. De fleste trodde på Gud, men du kunne også tro på Staten, på Tyskland eller på framtiden. Sånn var det før i tiden. Til og med framtiden var bedre før. Mye bedre. I 1969 mente alle at 1970 kom til å bli tidenes beste år. Og sånn ble det, selv om pønkere kom og spyttet på åpen gate, gjerne midt i kirketiden, mens de ropte «Ungdomshus i Hillevåg NÅ! Ellers river vi i stykker denne skinnutgaven av «Garman & Worse».

.

Gamle dager, se hvor mye bedre ting var. Høyet, for eksempel.

Hvis noen faktisk gjorde noe sånt, da ble det fordømt på det sterkeste i avisene en uke senere, etter at journalistene, som alle var dekaner eller diakonisser, hadde reflektert rundt opptrinnet. Det var ikke noe internett, så folk la seg i telt på Torjå for å vente på avisen. Der lå de i dagevis mens de sang «Norges blomsterdal» og perfekt kanon på «Jeg gikk en tur på stien», gjerne på tvers av partigrensene. «Nå kommer avisen!!», ropte de, men så var det bare en av de rundt hundre lokale ostehandlerne som holdt til i byen, men som nå er spist av Hennes & Mauritz eller en gruppe sultne asylsøkere.

Og Aftenbladet før i tiden…ahhhh, avisen kom i 8 deler, alle store som mursteiner, uten en eneste reklame. Hver eneste dag kunne folk lese lange, velskrevne artikler om Djengis Kahns rolle i utviklingen av det moderne demokratiet og i hvilken grad Byrkjedal Sanitetskvinner haustmarken hadde bedre vafler enn Gilja Bedehus’ julebasar. Det var skikkelige saker. Folk rammet inn avisen hver eneste dag og foreldre samlet sammen ungeflokken og sa «se her, unger, sånn skal en notis om Stavanger Byggmesterlaugs årsmøte skrives, kan jeg få et amen?».

Hvis de ikke fikk et amen, tvang de ungene til å bli eiendomsmeglere eller bibliotekarer eller jazzmusikere eller noe annet fryktelig, så fikk de seg en lærepenge.

Den ene gangen det ble oppdaget en skrivefeil i avisen stilte redaktøren, som også var borgermester, fut, politimester og byens hovedpølsemaker, seg opp på Torjå og ba om forlatelse og spanderte hyllebærsaft på alle. De som eide avisene den gangen var Leger uten grenser, Rafto-stiftelsen og Kreftforeningen. De hadde som mål å tape mest mulig penger på hver utgivelse. Hvis et eksemplar av Aftenbladet skulle komme til å gå i pluss, måtte redaktøren umiddelbart be om forlatelse og stille til pisking under påfølgende kamp mellom Viking og Frigg.

Folk ventet i dagevis på Viking-resultatene den gangen. Kampen var lørdag klokka 16.00, men ført på torsdag sto referatet i bladet. Da hadde sportsjournalistene gått rundt Store Stokkavatn 12 ganger før de plutselig ropte «Eureka!» og gikk inn i sitt lønnkammer og skrev at «Senterhalf Svein «Knallen» Kvia slo inn til vingback Torbjørn «Pollen» Svensen. Han knasket til med brasken til senter Lars «Laffen» Eriksen som gnafset kula i vinkelen. Aftenbladets redaktør, som dømte kampen, var for øvrig strålende. Gud være med ham». Så brukte folk brorparten av helga til å reflektere over dette. På søndagen gikk de i Domkirken og fikk tilgivelse for at de drakk brennevin på lørdagen, og før de banket opp ungene og kona søndags kveld så de Dagsrevyen som utelukkende besto av relevante, glade nyheter – sunget av Erik Bye som ikke bare var iført én kapteinslue, men TO kapteinsluer. Når de ikke sang Dagsrevyen, satt Erik Bye og Wenche Foss og Johan Jådd Jakobsen på Theatercafeen og bestemte hvor mye melka skulle koste og hvor langt det skulle være mellom Kristiansand og Drammen. Det var ikke noe innblanding fra rederiforbundet eller First House eller Nasjonal Samling eller Viking Håndball om sånne ting. De som hadde greie på det, de bestemte. Hvis Jonas Lie sa at «Ei me alt» betydde pølse, brød og stekt løk, så var det ikke snakk om at man i konfirmasjonsundervisningen spredde løgner om at sprø løk var greit.

erikbye

Erik Bye, mens han sang Dagsrevyen

«Hva vil du ha til konfirmasjonen, sønn?» «Jeg vil bare ha Jesus og et sitat fra Erik Bye». De som ikke hadde råd til Erik Bye-sitater kunne låne et av naboen, for sånn var folk før i tiden. De som ikke hadde egne unger å banke fikk alltids låne noen av noen fattige naboer, så fikk de en taubit eller en halv gris som takk for hjelpa.

Før i tiden ventet konene med åpne armer og spredte ben på sine menn som kom hvem fra sildefabrikken. De kokte kjøttkaker i dagevis, og når husbonden var borte hos Fru Jensen i nummer 14 for å begjære henne litt når Herr Hansen var til sjøs, da tenkte kona at «her må jeg legge meg i selen», og så kokte hun kjøttkakene enda lengre neste gang. Det hjalp naturligvis ikke, men folk la seg mer i selen før, særlig damene. Før de fikk stemmerett hadde de tid til å slanke seg og legge håret og ta imot juling. Nå fyker kånene rundt på medlemsmøter i Figgen SV og Brusand Amnesty mens ungene må være i barnehagen til etter Dagsrevyen, hvis ikke Dagsrevyen er langt ned, noe den sannsynligvis er, og erstattet med «Hele Norge lager mjukporno» eller «Øksdräpning på Saltkråkan».

Før hadde alle fast jobb. Alle hadde fast følge og med mindre du var jesuitt, jøde, sigøyner eller sosionom kunne du bare troppe opp på rådhuset og vips! så var du organist i Petri eller kristendomslærer med opprykk på Kannik. Det var ikke snakk om annet. Muhammedanerne var i Afrika, katolikkene i Italia og Herr Hansen var så ofte til sjøs at det var plenti tid til å begjære Fru Hansen i hennes vaskekjeller. Det var aldri snakk om å få sparken heller. Hvis du gikk rundt og halta på jobb, for eksempel på Stavanger Elektro, kunne du risikere at formannen tok deg med ut bak låven og skøyt deg. Men formennene før i tiden var i alle fall anstendige nok til ikke å si folk sparken. Og hvor i all verden ble det av humoren? Før i tiden kunne Albertsen hos Skatteetaten fortelle en vits på skjærtorsdag som folk fremdeles lo av når de reiste til Hommersåk på sommerferie. Kanskje det var noe om et prest som overrasket et elskende par eller noe sånt, eller en om den gangen formannen på Rosenberg kom på jobb med to grove skjever uten pålegg. Folk klasket seg på lårene, og med overveiende sannsynlighet sto det en redaktør fra Aftenbladet og noterte ned vedkommende vits, for så å gå hjem og reflektere over den og skrive en lederartikkel der han trakk linjene fra de gamle grekerne via Martin Luther og Herbjørn Sørebø til forfallet blant dagens ekstreme venstreradikale jazzmusikk.

.

Frivillige under OL i 52. Disse to laget all maten. Gerhard Heiberg spiste all maten.

Journalistene hadde så mye bedre tid før. Han som hadde ansvar for å dekke gjetere og fangsfolk i Hå kommune kunnen for eksempel skrive «K» den ene dagen, gå hjem og reflektere over dette, og komme tilbake neste dag og heller skrive «M», som jo ble mye bedre. Og det gjaldt ikke bare avisfolk. I gamle dager hadde alle folk så god tid. Døgnet besto av 36 timer fram til Hitler og Stalin under Molotov–Ribbentrop-pakten bestemte at vi skulle gå ned til 24. Det var da rasjonaliseringa og effektiviseringa starta og Josef Goebbels ble den første til å ta master i endringsledelse. Siden har det gått nedover. I 1952 arrangerte Bjølsen Ski- og samleieforening vinter-OL i Oslo på dugnad. Gjermund Eggen steikte vaflene, Hjallis kokte kaffi og Gerhard Heiberg spiste opp vaflene og drakk opp kaffien. Da Hallgeir Brenden vant 18 kilometeren på ski ble han båret fram de siste 5-6 milene. Ikke i billedlig forstand. Folk tok Hallgeir Brenden på ryggen og bar mannen over knauser og knaster helt til de så målstreken og kongsdattera i det fjerne. Så gifta Brenden seg med Prinsesse Ragnhild og grunnla både NRK og Islamsk Råd. Sånt skjer ikke i våre dager. Vi er for feite til å bære skiløpere, og vi bryr oss ikke om islamistene har råd til å gå på Oljemuseet og se hva vi har gjort for ozonlaget. Oljen har forandret oss. Dette vet vi fordi Kjellien og Oddlaug har kjøpt seg ny hekk, uten at det var noe som helst galt med den gamle. Greit nok at folk er så fine på det at de skal ha hekk, men dette hadde aldri skjedd da Kjellien jobbet på jernvaren i Løkkeveien. 10-12 år i ojlå, så plutselig går Kjellien helt av hengslene på hekkefronten og Oddlaug slutter å røyke og går med solbriller i byen.

Før i tiden gikk folk på revy, ikke på heroin. Ungdommen bygget steingarder og sang salmer mens de minnet hverandre om ikke å bli fristet inn i ledelsen. De respekterte de eldre og bukket dypt når bestyreren på samvirkelaget kom for å låne en halv kopp bark til søndagsgrøten. «Her, bestyrer, har du barken din, og ta gjerne med deg Astrid her, hun er snart moden. Vil De forresten låne telefonen?»

Vi tror kanskje at teknologien er bedre nå, men det er den ikke. De gamle mobiltelefonene var for eksempel helt unike. Du kjøpte den med fullt opplada batteri. 3-4 år etter måtte den kanskje lades, og da tok du den med til jernvaren på Løkkeveien, så ordnet de biffen med litt forbønn og noen saftige trusler. Dessuten trengte man aldri telefon, for folk snakket sammen. «Kone, jeg blir borte de neste 18 dagene, for jeg skal til Enebakk for å drøse litt med Pitter. Pass på katten og ikke ligg med noen mens jeg er borte».

Folk snakket sammen om været og om hvem som var bolsjeviker eller var frikere og hørte på Oscar Peterson-plater etter klokka ni. På 17. mai var det så mange som var med i Kleppe skulekorps at det måtte loddtrekning til for å avgjøre hvilke 50 som skulle få spille trekkbasun på Beethovens 5. symfoni. Folk kjørte i 40 i 70-sonen på riksveien for at de ikke skulle få med seg den søte lukta av tulipanene i grøftekanten. Tulipanene var en gave fra Aftenbladets tulipanredaksjon, og når familien Pedersen kjørte forbi, sa gjerne yngstesønnen: «Mamma, kan vi ikke stoppe og reflektere litt, sånn som Erik Bye sang om på Dagsrevyen».

Og så gjorde de det. De skulle ikke nå noe. De hadde god tid, særlig på søndagene. Potetene skrelte seg sjøl før i tiden. Oksene la seg sjøl inn i ovnen og sausen hadde så mye kraft og smak at Aftenbladet på lederplass skrev at «Sausen hadde så mye kraft og smak at Aftenbladet skriver om det på lederplass».

Sånn var det før i tiden, men sånn er det ikke nå. Framtiden er ikke det den en gang var, og det er sannelig ikke fortiden heller. Fortiden var også mye, mye bedre før.

Den fortiden vi har nå, den er jammen meg ikke noe å snakke om. Den var bedre før.

 

Oslo får hate seg sjøl. Vi har idrettshaller å bygge.

$
0
0

Denne uka ble vi i utkantstrøk som Bergen og Stavanger og Kautokeino beskylt for å hate Oslo. Det skal være bygdas nissementalitet. Problemet er ikke at vi ute i periferien hater Oslo. Vi synes bare litt synd på Oslo. Hvis du gir folk i Oslo to pinner og ber dem om å legge dem i kryss, vil de svare “Fett nok, men hvor søker jeg om stønad og garanti? Jeg betaler IKKE får begge pinnene, og hvem i all verden har vedtatt at vi skal ha et kryss”. Så må de gå runde etter runde etter runde rundt Sognsvann mens de tenker ut en seminarrekke der kommunikasjonsforhandlere og dyrevernere og redaktøren i Asker og Bærum Budstikke kan diskutere sementens rolle i en kontraproduktiv litteraturforståelse.

Sånn er det ikke i resten av landet. Et av kjennetegnene på en nisse er at han liker å bygge ting.

En dag, for eksempel en torsdag, rett etter basaren på Nærbø Misjonshus, ble Reime og Lode stående på trappa og skule mot himlen.

«Javel», sa Reime.

«Javel», sa Lode.

Egentlig trengte de ikke si mer. «Javel» dekker det meste, med mindre du er en del av den kreative plapreklassen som dikter opp yrker som samfunnsdebattant eller omdømmeekspert eller kommunikasjonsmegler og tar betalt for å sitte på Litteraturhuset i Oslo og se hvor lenge man kan late som om man er uenige om kvinners stilling i byråkratiet i det tidligere Sovjet.

Sånn er ikke Reime og Lode. Mot all gjeldende fornuft nevnte Reime at odelsgutten likte noe som heter håkki.

«Javel?» svarte Lode

Så gikk begge mot sine respektive traktorer, kjørte rundt Misjonshuset, spyttet i neven og begynte å grave. Da Sør-Reime og Nord-Varhaug så opptrinnet, kom de med gravemaskin, dynamitt, skurtresker, dampveivals og 800.000 liter sement som Nord-Varhaug hadde liggende i nattbordet. Litt utpå lørdagen hadde de bygget Nye Loen. Ishåkki, håndball og tennis og eg vett’kje ka hadde plutselig fått en ny hall. Ikke én gang på veien fra Misjonshuset til jordet der Nye Loen står falt det Reime og Lode inn at de skulle søke Fritt Ord om stønad til utvikling av et forprosjekt for å revitalisere muligheten for å realisere første trinn av en ny idrettshall, i det følgende kalt “Hallen”, til ungdommens forlystelse og fremming av folkehelseinstituttets anbefalinger, som nevnt i rundskriv av 12.03.2011.

«Rogalands sterkeste mann 2014»

Sognepresten og lederen i Bondelaget påner Nye Loen etter halvannen dags dugnadsarbeid.

De bare bygde den hallen. Til åpningen steikte Fru Lode 6000 vaffelkager og Fru Reime kokte 4000 liter råmelkspudding. Disponenten på Mega mumla “dæ æ’kje den værste hallen æg he sitt” og sognepresten forkynte med stor innlevelse om “to veie – enn breie, og enn smale – på Nærbø velle mæ den smale”.

Så var det gjort.

Reime og Lode gikk hjem, vasket seg overfladisk på nevane, drakk en liter ku rett fra melka og tenkte aldri noe mer over saken.

 

 

Mer om Javel

Til og med i Stavanger, som noen ganger, jaffal om sommeren, vagt kan ligne en by, er det mulig å lage ting. Tore Christiansen, han som driver en jernvareforretning i oljå og håkkilaget Oilers, er egentlig fra Sandnes, og det er kanskje der hemmeligheten ligger. Han så ei tomt og tenkte “græla spesielt at ikkje någen har bygd någe, det e tross alt ei tomt”. Så gikk han hjem, tjente noen millioner på å selge noen slanger og noe mask til oljå, så ringte Tore Christiansen til Sevland.

“Javel, Sevland, den tomtå…”

Mer trengte ikke Tore Christiansen å si. Sevland hoppet i slagstøvlene, tok med seg den største trillebårå han hadde og begynte å flytte på stein. Da nok en hall sto ferdig kikket Sevland bort på Christiansen og sa: “Javel”.

Så var det gjort.

For skams skyld informerte Sevland bystyret om at han hadde gitt Tore Christiansen ei tomt, og reaksjonen var som forventa:

“Javel”

Så var det gjort.

Blomsterfestival

Leif Johan Sevland fikk tid til å plante blomster ved Sørmarka Arena etter halvannen dags dugnadsarbeid.

På dette tidspunktet hadde Sevland styrt Rogaland såpass lenge at han hadde blitt tvunget på seminar i Oslo. Der lærte han at han alltid måtte si ting som “næringsprosess” eller “visste dere at Kian Reme kan spille i Ess-dur på ukulele” eller “vi forventer at Staten også stiller opp”. Han sa det, men han mente det ikke. Ingen som bor lenger vest enn Liertoppen forventer noe som helst av denne Staten i Oslo. Vi hater den ikke, men vi forventer ikke noe av den. Det er ikke noe skrøneri som Sevland har dikta opp, sånn som “Stavanger er en storby” eller “jeg tar gjerne en frisk debatt”. Nei, vi som bor i periferien bryr oss bare ikke noe særlig om Oslo. At de måtte bruke 280 millioner på å søke om å få lov til å søke om å uansett bygge en håkkihall, det er jo litt løye. Men hater vi det? Nei, det har vi faktisk ikke tid til.

 

Oljå, Javel

Oljå er et annet eksempel. Det var ikke tilfeldig at oljå dukket opp på Vestlandet. En torsdag ettermiddag var Arne Rettedal og Kåre Willoch ute i Rettedals båt, “MS Opplyst Enevelde”. Da de lå på svai mellom Kvitsøy og Shetland slo det plutselig Rettedal at det hadde vært sykt praktisk med någe olje.

“Javel”, sa Rettedal.

Willoch forsto selvsagt ingen ting, men han ville gjerne “samtaaaale i et noget mer egnet fora”.

Rettedal sukka tungt og ringte umiddelbart fire cowboyer og en indianer fra Amerika, så fikk de opp den oljen. For skams skyld informerte han både bystyret og Oslo om opplegget. I bystyret sa de “Javel”.

Så var det gjort.

Men i Oslo ble de forvirra og begynte å flakke med blikket. Alle seminarfolka og beat-poetene og de ansatte på Litteraturhuset, de som bare liker industri og håkkihaller i teorien, ikke i praksis, måtte gå runde etter runde etter runde rundt Sognsvann mens de grublet på hvordan Fritt Ord og den Majorstua-baserte tenketanken “Stopp en halv” kunne tillate at folk bare gjorde ting, uten søknad.

Arne Rettedal  1970-tallet ?

Arne Rettedal, ein sygt praktisk mann som fant opp oljå.

 

På Vestlandet bygger Jehovas vitner sine gudshus, ikke på tre dager, men på tre kvarter. Sørmarka Arena var egentlig ment som en spøk. Sevland kjørte forbi, på vei til Lura Turistheim, og så en tomt. I et forsøk på humor sendte han en tekstmelding til teknisk etat og sa “Bygg ein….skøytebane”. Humor er ikke teknisk etats styrke, så han svarte:

“Javel”.

Så var det gjort.

Da Sevland senere på ettermiddagen kjørte hjem fra Lura Turistheim og så en skøytebane på ei tomt, tenkte han “Javel”, så var det ikke mer snakk om det. Da Rennfast-tunellen ble laget, begynte familien Østhusvik å grave i den ene enden og familien Grødem i den andre. De møttes på midten, og i rein forfjamselse utbrøt Østhusvik sine:

“Javel”

Så var det gjort.

 

Nord og Vest

Og det gjelder ikke bare Vestlandet. Nordlendingen er vestlendingens forbanna fetter. Da sjøsamene og kvekerne og læstadianerne og folk fra Tromsø S/M-forening oppdaget at de i Oslo bare så på dem som postkort, da ble de så forbanna at de fant opp fisk. De fiska seg søkkrike, til stor forvirring rundt Sognsvann. Når nordlendingene ikke fikk den reaksjonen de var ute etter, fant de opp nordnorsk olje. Da måtte Fritt Ord innføre kølappsystem for å gå rundt Sognsvann.

Til og med Norges minst friske folkeslag, trønderne, klarer seg uten Oslo. Da en Pølsa-type fra Oslo begynte å hevde seg i skirenn, trommet Marvin Wiseth sammen Åge Aleksandersen, Odd Einar Dørum og Peter Wessel Tordenskiold. Bare for å markere seg fant de opp Marit Bjørgen og Petter Northug. Ikke fordi de hater Oslo, men for å vise at trøndere faktisk klarer seg fint sjøl.

Poenget er at vi her ute i nisseperiferien, vi hater ikke Oslo. Oslo har aldri vært i nærheten av å være interessant nok til å hate. En by som grovt sett består av en togstasjon/dopingsentral, en handlegate/dopingsentral og et stort skianlegg/dopingsentral er ikke noe å hate. Vi hater masse her ute i nisseland. Vi hater for eksempel snø. Vi hater vegetarianere og andre ekstreme, venstreradikale grupper. Vi hater dansing og hiphop. Vi kan ikke fordra folk som tror “Javel” er en invitasjon til en lang samtale om følelser eller litteratur eller i hvilken grad Vibeke Løkkeberg er en misforstått kunstner, og vi er skeptiske til moms på småting og folk som skriver masteroppgaver om noe med media, i stedet for å jobbe.

Vi skal prøve å finne tid til å hate Oslo, men akkurat nå er vi for opptatt med å bygge ting, fiske ting og finne olje.

Oslo får hate seg sjøl, og de siste ukenes OL-smørje har vist at den jobben klarer de helt utmerket.

Slutt med å være så fattig da!

$
0
0

Denne uka kom statsbudsjettet. Hvis vi ser bort fra Garman & Worse og Aftenposten er statsbudsjettet landets desidert kjedeligste bunke dokumenter. Men viktig er det, særlig for fordelingen mellom fattige og rike. I år valgte vi å prioritere og satse på de rike. Sånn sett ligner 2014 på alle de foregående årene. Kanskje ikke så dumt, for den strategien har virka veldig godt.

De som er såkalt Høyre-lavtlønna, de som soper inn to-fire-tolv millioner i året, får skatteletter på 20-30-40.000. Det betyr at butleren til butleren til Bendixen endelig kan få egen butler, schnauzeren til Fru Axelsen kan få håndmassert trøffelcognac til brønsj og Bjelland sine endelig kan få lagt varmekabler i elfenben på det strie veistykket mellom Eiganes og Sirdal. Sånt koster penger. Og med mindre Bjelland sine får slippe denne vederstyggeligheten som kalles skatt, vil ikke Bjelland sine ansette far te an Marton for å grave varmekabelgrøfter fra byen til Sirdal.

-Jasså, du graver grøfter?

-Ja, heldigvis fikk Bjelland skattelette. Ellers måtte han gravd sjøl.

-Og Marton, har han det fint?

-Ja, litt skjørbuk og vannhode og sånt, men så lenge Bjelland slipper formueskatten finner vi nok ei løysning på det.

rich

Bjelland, her med litt av skatteleten han fikk i år.

Bjelland er tross alt en gründer som har trosset både arveavgiften, selskapsskatten, departementet, djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen for å tjene sine skarve milliarder. Landet er bygget av sånne som han, sånne som virkelig bidrar til Det Store Vi. Hvis sånne folk bare får nok penger vil de – som alle vet – spre dem jevnt utover til kreti og pleti. Rike folk kjennetegnes først og fremst av at de deler med seg. Det er derfor de er så rike. Det er bare enkelte SV-folk og andre ekstreme vegetarianere og palestinere som ikke forstår dette.

Hadde det ikke vært for at far te an Marton fikk 11 kroner timen for å lete etter flott på Bjellands portugisiske vannhund Bernhard Luxus III, så hadde ikke mor te an Marton hatt verken til komlefett eller til salt i såret. Man kunne alltids satt ned prisen på salt, men da ville det gått ut over medlemmene i Hafrsfjord Rotary, som trenger så meget av stoffet for å salte ned sine formuer.

Hvis ikke Bjelland får slippe den stalinistiske formueskatten vil han sporenstreks kalle inn Far te an Marton til medarbeidersamtale. Der vil han forkynne at han ikke lenger råd til å ha personlig toalettpapirbretter og elfenbengnikker. Far te an Marton vil umiddelbart, og som en direkte konsekvens av Mao-Lenin-formueskatten, gå til hundene, hvis han i det hele tatt har råd til hund, og bli enda fattigere. I verste fall blir han sosionom eller lærer, og da er alt håp om et produktivt samfunnsmedlem ettertrykkelig ute.

Søsteren til Far te an Marton er alenemor med to unger, Ronny I og Ronny II. Det er tross alt fattige folk vi snakker om her, de har ikke råd til hvert sitt navn. I statsbudsjettgave fra Erna og Siv fikk hun kutt i trygda på rundt 25.000 kroner. Dette bør fungere som et incentiv for Søsteren til Far te an Marton til å dra joggebukseræva si opp fra sofaen og komme seg på jobb. I Norge skal det ikke lønne seg å sitte på rævva og late seg. Det skal lønne seg å være rik. En simpel ryggskade – klassisk hjelpepleier-syting – kan ikke fungere som en unnskyldning resten av livet. Selg ungene og slutt å være fattig! Å være fattig er tross alt et valg. At noen helt uforskyldt blir fattig er en overdrivelse og et rykte, akkurat som g-punktet og kvinners evner til å styre i næringslivet.

skade

Typisk skade folk bruker for å slippe å bli rike.

Søsteren til Far te an Marton har godt av et spark i sofarauå, for hvis det er én ting som forårsaker fattigdom, så er det mangel på penger. Hun kan i det minste ta noen vakter på krokodillefarmen til Ibenholt-Franzen, der de høster krokodilleforhud til girstengene til Ibenholt-Franzens Mercedes-park.

Om det knaser litt i noen ryggvirvler så får hun stå i det, for fellesskapets skyld. Lediggang er tross alt roten til alt ondt. Lediggang og trygd. Og skatt. Særlig formueskatt. Og arveavgift.

Det er også sykt viktig at Ibenholt-Franzen får slippe den kommunistiske arveavgiften. Hvis det er én metode vi vet forebygger fattigdom, så er det arv. Når sønnen til Ibenholt-Franzen får far sine milliarder, da kan han ansette Marton. For 36 kroner i timen kan Marton tørke snue av katten til butleren til sønnen til Ibenholt-Franzen, hvis den blir sjuk. Katten, altså. Butleren også, for så vidt, men til det har sønnen til Ibenholt-Franzen nå ansatt en polakk som gjør jobben for 3 kroner og 40 øre i timen. Bibliotekarer og andre ekstreme kommunister vil kalle det sosial dumping, og hevde at velstanden til Ibenholt-Franzen er bygget på å utnytte folk, men ærlig talt: Du skal være godt lobotomert fra halsen og opp hvis du ikke forstår at penger til de rike egentlig er penger til alle. Ibenholt-Franzen bruker naturligvis sin skattelette til å ansette vedkommende polakk, og det er da for svarte ikke Ibenholt-Franzens feil at Mrvlz verken har råd til vokaler i navnet eller evner til å forhandle lønnsmidler.

Det folk flest ikke forstår er at det bare finnes én sikker metode for å gi penger til de som trenger dem, og det er å gi penger til dem som ikke trenger dem. Milliardær von Winkelknausen vet mye bedre enn Far te an Marton hvordan penger fungerer. Hvis bare von Winkelknausen får anledning til å vasse i tusenlapper lenge nok vil han måtte ansette både Far te an Marton, Far te an Pitter, Onkel te Gustav og Johanna og Broremann til å skrape fotsopp av pengene. De kan få 27 kroner i kvartalet – og så mye fotsopp de kan bære med seg. Dermed får de tjent seg noen kroner, og alle går i pluss. Dette er Erna-logikk. Hvis fotsoppskraperne fikk utlevert hver sin 1000-lapp ville de først drukket dem opp på Piren pub før de gikk hjem, banket katten og blottet seg for Fru Jacobsen i Nedstrandsgata, bare for å hevne den gangen Herr Jacobsen ikke stilte på medlemsmøte i velforeninga. Vanlige folk kan ikke penger.

Det ville være en katastrofe å gi Far te an Marton mindre skatt, for han har’kje peiling på økonomi. Hvis han hadde det minste anlegg for sånt ville han ikke vært fattig. Far te an Marton får 150 kroner i skattelette av Erna og Siv, og der er sannsynligvis en practical joke de to damene fant på da de kjedet seg på en middag i Rederiforbundet.

ernaogsiv

Erna og Siv, dagen etter de kom på årets parctical joke: skattelette til de fattige.

-Tihi, du Siv. Skal vi gi noen fattigfolk skattelette?

-LOL, Erna, jeg er med. Hvor mange fattige er det i Norge.

-Vet ikke. 400, kanskje, inkludert Heikki Holmås og hu derre Tadjik Hadjik i Ap?

von Winkelknausen vil, gitt nok tid og skatteletter, lage til en kakefabrikk der Søsteren til Far te an Marton kan stå til kness i marsipan og sukkerbrød og lage 12-lags trøffel- og smaragdkake til konfirmasjonen til von Winkelknausens favorittpotteplante. Hadde det ikke vært for bortfallet av formueskatten og arveavgiften hadde aldri von Winkelknausen funnet det i sitt varme hjerte å lage denne fabrikken. At han uansett hadde tjent graps på den, det betyr absolutt ingenting. Og hvis inntekten til Søsteren til far te an Marton ikke skulle holde til brød, så er det bare én ting å gjøre.

Hun får spise kake som resten av oss, og slutte å være så fattig.

 

 

Slutt å ta Snapchat-bilder av tissen din, Tiril!

$
0
0

200.000 bilder fra idiotimaskineriet Snapchat er hacket og spredt på nettet. Mange av bildene er av såkalt intim karakter, altså bilder av tissen til Tiril, tissen til Torkel, puppene til Penny og et og annet blinkskudd av rauhålet til René.

Ta godt imot offerene Tiril, Torkel, Penny og Rene, disse stakkars samfunnsstøttene som trodde bildene av Tissetangen og Indre Rassfjord skulle skaffe dem jobb i Utenriksdepartementet eller noe innen media eller noe. I dag skal dere få et par sannhetens ord med dere på veien til audition for offerrollen.

Vi trenger å få tilbake skam og ansvar. Dere tissefotografer trenger å kjenne litt på skam og ansvar.

Vår tid er full av misforståelser. Noen tror sosial medie-ekspert er en jobb, noen tror at innvandring er uproblematisk fordi det blir så artige farger og hvitløkslukt i toget på syttende mai og de mest naive biller seg inn at internett er noe privat. Hele poenget med internett er at det ikke er privat. Det er noe vi deler. Dette tenker ikke Tiril på når hun sitter hjemme på senga med iPhonen sin og lurer på hvordan hun kan bli sammen med Torkel, den nest søteste gutten i B-klassen.

I et innfall av idioti, manglende impulskontroll, kronisk dårlig oppdragelse og katastrofal mangel på brukbare flørtetriks tenker Tiril i sitt stille indre:

Hm, mon tro om jeg skulle tatt et bilde at tissen min og sendt te’an Torkel?

Tiril finner fram Snapchat-appen, putter telefonen ned i et område der ingen telefoner er ment å være, og tar et bilde. Ikke en eneste gang i løpet av denne seansen slår det henne at dette kanskje ikke er så glupt. Lese en bok? Nææææ. Sende tissebilde til Torkel? Yeeeeee!

snap

Sååå syykt flaut, håper på ,mange likes!! #ikkestjelbildet #privat #foryoureyesonly #lookatmeeeeee!!

Når Tiril sender et bilde av tissen sin på Snapchat til Torkel er det ikke sånn at de har en egen internettkabel mellom telefonene sine som Tiril og Torkel har spleisa på en gang de var på Clas Ohlson. Bildet av tissen til Tiril blir lastet opp på en server der det allerede ligger bilder av tissen til Borhild, tissen til Eskild og tissen til Bjartmar. I utgangspunktet skal avsenderen bestemme hvem som får se bildet av vedkommende tiss, men nå skal jeg fortelle deg noe helt vanvittig sjokkerende.

Det finnes folk der ute som bryter loven. Gjerne med vilje.

Det er omtrent på dette tidspunktet kjeltringene Roy og Frank sitter på rommet sitt i Pedersgata, der de kriminelle bor, og kjeder seg.

-Du Frank, jeg kjeder meg så jeg holder på å få grønske på rauå.

-Word, brother. Skal vi ta en økt innebandy eller noen runder kurrong? Steke opp noen veganske koteletter? Lese høyt for hverandre fra Karin Fossums siste?

-Nei, Frank, jeg har det! Eureka! (Roy er den eneste kjeltringen som bruker ordet Eureka). Vi knabber noen tissebilder!

Etter at Roy og Frank ikke klarte sykkelsertifikatet i 5.klasse på Tastarustå forsvant de inn i hver sin datamaskin. De kan mer om datamaskiner enn de som lager datamaskiner. Frank og Roy mener det er lettere å tjene penger på tissebildeutpressing, og siden de er konfirmert borgerlig er de komplet blotta for moralske og etiske rettesnorer.

Frank og Roy er ikke det eneste problemet. Torkel og Tiril er sammen i cirka et kvarter, etter Tirlis syyykt vellykka tissebilde, som Torkel lagra til ensomme stunder. Forelskelsen varer helt til Tiril heller vil være sammen med Togga i A-klassen, for han har Canada Goose-jakke og ikke sånn looser-jakke som Torkel har til under 3000 som er såååå september. Torkel blir dumpa og forbanna. Han sender bildet av tissen til Toril til fire kamerater. De ser på, sier «høhø», lagrer, og den idioten Markus, en annen borgerlig konfirmert nevemagnet, som heller ikke har noen form for impulskontroll, empati eller andre tegn på oppdragelse, legger bildet ut på Facebook.

I tillegg satte altså Roy og Frank, de Eureka!-kriminelle fra Pedersgata, seg ned foran sin gamle 386 og hækka kontoer som om det var Åpen kirkegruppes åpenhetsseminar og åpne dører de sto overfor.

Strengt tatt er det Roy og Frank sin skyld alt sammen. De fortjener bank. Kjeltringer og pakk bør kjølhales for å gjøre sånne ting. De bør miste retten til å låne bøker på biblioteket, stenges ute fra ICA 4ever and ever og vekkes hver morgen i et lite bur med en knyttneve i magen og beskjeder som «oppfør deg som folk, din løg», «hvis du gjør det én gang må du bo på Ålgård resten av livet» eller kraftsalven «borgerlig konfirmasjon er da et usedvanlig fjasete alternativ til den luthersk-kristne katekismekonfirmasjonen, eller what?». De fortjener straff. Den delen av saken er enkel. Men det er en ting her som er langt vanskeligere å snakke om, og det er dette:

Slutt nå for svarte å ta bilder av tissen din, Tiril!

Du også, Torkel! Og Borghild og dere andre. Når telefonen begynner å nærme seg det området du til daglig ikke vil at folk skal se, SÅ FJERN DEN F%¤#%¤¤ TELEFONEN!

snapchat

Hvis dette ikonet nærmer seg steder du bruker til vekselvis glædje og urinering, så kanskje – bare kanskje – du skal skru på hjernen, bre for et øyeblikk.

Dette er nok vondt å høre for mange, men vi må innføre ansvar og skam igjen. Seint på 1500 tallet fant tyskeren Rudi Sequritaz opp dørlåsen. Siden har folk brukt den aktivt. Sykkelhjelmen, oppfinnelsen til belgiske Hjelmut Merida, har også funnet sin plass i kvardagen til folk. Til og med folk som er Skagenfond-dritrike låser bilen sin, fordi de ikke vil at noen skal ta stereoanlegget eller billettene til «Hotel Cæsar On Ice».

Folk stjeler på nettet, akkurat sånn de gjør i et vanlig hus eller biler. Det er de kriminelle sin feil, men et minimum av ansvar, kan vi kreve det? Og litt skam når man har fotografert sitt eget sentralbuskas og sendt til en eller annen knall? Tiril ville ikke funnet på å strø rundt seg med bilder av tissen sin i heimen. Men å sende et digitalt bilde, som hun umiddelbart mister kontrollen over? Yeeeeee!

I 1963 opphevet Norge – som siste land i verden – forbudet mot å bruke vett. For å oppsummere for Tiril, Torkel, Borghild og René, som fortsatt tar bilder av Tisstedal, Puppvik Rompeid og sender hverandre. I Norge har vi åpnet for jøder og jesuitter i kongeriket, og det er nå lov å tenke sjøl, gjerne en tanke som strekker seg lenger enn til enden av tissen.

Hvis det er en tragedie at noen ser tissen din, så SLUTT NÅ FOR SVARTE Å TA BILDE AV TISSEN DIN.

 

En vakker dag blir det kanskje stuereint å sette de ungene med svakest score ut i skogen og la ulven gjøre resten.

$
0
0

Kanskje ulven er den endelige løsningen på et gryende problem vi har i Norge: Unger som scorer lavt på målinger. Vi kommer tilbake til den mulige ulveforingen med svake barn. Først skal vi en tur på skolen.

Unger bør måles, Jo oftere, dess bedre. En foreldresamtale på skolen – fra nå av kalt «Individuell kvantitetsvurdering i forhold til skoleverkssituasjonen» bør foregå omtrent slik:

- 80 prosent velkommen, elev 16 og dennes 2 – skrivertalletto – foresatte. Vi starter med norsken.

- Ja, lille Iskariot liker godt norsk.

- Iskariot – i det følgende kalt Elev 16 – har en score på 11 på bokstaven «J». Dette er ned 2,75 prosentpoeng fra forrige måling, utført klokken 12.30, torsdag 12. september. Sammenlignet med medianscoren i O-fag for elevene 1 til og med 26 ligger han 42 prosent bak et snitt på 14, gitt 30 meters tillegg. Kommentar?

- Hæ?

- Dette går klart fram av de nasjonale prøvene vi har i gymnastikk. Her fikk Elev 16 scoren 0,4 i tresteg, svært lavt for hans alder. Vi er også bekymret for lesehastigheten i kanonball, der han ligger over en meter bak målskjema til jevne 32-runder.

- Hva?

- For ikke å snakke om måloppnåelsesgraden i friminutting. På sist måling, jamfør Målskjema 7, utstedt av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med FN og Noregs bonde- og småbrukarlag 11. august 1456, er Elev 16 mer enn 2 pi over EU-målet til PISA. Ja eller nei?

Utdanningsministeren besøker Randaberg vgs.

Typisk elev som ikke når helt opp på PISA-undersøkelsen om kjennskap til kvadratroten av en sirkel. Han bli neppe noe produktivt medlem av Høyre.

 

Før denne versjonen av den spanske inkvisisjonen har Elev 16 og dennes foresatte fått et skjema hjem i ranselen. Her skal Elev 16, som fyller 6 år om fire måneder og ønsker seg Turtles-brannbil, vurdere seg selv på 68 punkter. «I hvilken grad har du nådd de nasjonale målene om grunnlegjande kunnskap om subtraksjon og muslimers rett til pølsefri bursdag?». «På en skala fra A til og med 12: Har eleven mestra de nordiske kravene om jevne løkker på L-en i løkkeskrift?». «Vi kan ikke si oss fornøyde med den teoretiske forståelsen av den defensive taktikken i innebandy, kan vi vel? På en skala fra 11 til 57,43?».

Elev 16 bør ha all mulig bakgrunn for å fylle ut skjemaet, for han har blitt målt siden før han ble født. Da mor var på jordmorkontroll, og det ble påvist 6 centimeters åpning, dukket det opp en kar fra Statens utdannings- og måledirektorat. Denne mannen puttet inn et skjema til det ufødte barnet og ba om en vurdering, på en skala fra 1 til 16, på oppholdet i livmoren og barnets oppfatning av i hvilken grad livmortappen levde opp til den nye, europeiske standarden for livmortapper.

Siden er banet sjekket, vurdert, sjekket igjen, målt, veid og funnet for lett eller for tjukt i et banka kjør. Hos helsesøster: «Barnets hodeomkrets er 12 gram over denne grønne linja på dataen min. Se! Ikkje braaaa… Dere må gi barnet 3 kilo byggmel, så måler vi på nytt om 45 minutter». I barnehagen: «Bringebjørn kakket Hambirger i skallen med en spade. Kakkingen foregikk i 7,4 sekunder, noe som er lenge, gitt de meteorologiske forholdene i sandkassen. Ny måling i morgen, like etter spisingen av de statuttfesta 2,3 brødskivene med 4 mg makrell i tomat».

Måling er ekstremt viktig for å forberede unger på en av livets to absolutter: Egen død – og medarbeidersamtalen. Hvilken som er den største lidelsen er usikkert, men det er i sannhet slik at døden i noen tilfeller er en vinning.

Utdanningsministeren besøker Randaberg vgs.

Nok en elev som ikke nådde EU-kravet om 90 prosent skjeggvekst i 4. klasse må takke for seg på Porsgrunn barneskole.

Før medarbeidersamtalen får Reidar tilsendt et skjema fra en avdeling i bedriften som han til nå trodde var et ondsinna rykte har artige i bedriftsrevyen hadde kokt sammen. Avdeling 13 sender ut varsel om fare for for meget jod i oppvaskmaskinen, pålegg om å bruke lyddempende tøfler med svanemerke i kantina og opplyser om at bedriften gjerne ser at du tar en sluttpakke hvis du får med dette knivsettet og en potteplante når du går. Avdeling 13 måler i tillegg alt, og før medarbeidersamtalen – som for Avdeling 13 er julaften, 17. mai, Jonsok, Olsok, Id, Ad, Pid og Pad Thai på en og samme gang – sender de ut alle skjemaers mor: Evaluering av fjorårets medarbeidersamtaleevalueringsskjema. Han artige i bedriftsrevyen kaller dette for støvsamlerskjema, noe som har ført til at Avdeling 13 måtte ha et seminar i Barcelona og «Den vanskelige samtalen». På skjemaet har Reidar vurdert sin egen innsats på 2114 punkter, på en skala fra 1 til 16.

«I hvilken grad har du kjennskap til bedriftens strategi i Gnjock-provinsen i Moldova?»

«Sammenlignet med i fjor, og fjorden før, i hvilken grad har du som ansatt bidratt til å måle de mål som målingen i fjor, og fjorden før, satte som målemål?»

«I hvilken grad har du lykkes i å sette fokus på bedriftens ostefondue-fokus?»

«Vurder din nærmeste vikarierende mellomleders evner til å pode boysenbærbusker i ruskevær på en skala fra 1 til 16»

«Boysenbær: Framtidens bær, eller fortidens besvær? Vurder.»

«På Richters skala: Hvor fornøyd tror du konsernsjefens elskerinde på Frogner er med konsernsjefens forsøk på intimbarbering etter fjorårets julebord?»

«Kjenner du, på en skala fra 1 til 16, til bedriftens reglement angående intimbarbering, på en skala fra 1 til 16?»

skrik2

Reidar etter nok en givende medarbeidersamtale med vurdering av måloppnåelse.

Reidar brukte brorparten av en arbeidsuke på å fylle ut dette skjemaet. Både Reidar og mellomleder Irene synes dette er like nødvendig som en frodig eksem i skrittet, men det hjelper ikke en millimeter. For noen har vært på seminar og lært at kvantitative størrelser er det som gjelder. Telle, telle, telle. Måle, måle, måle. Dette gjelder uansett. Alt kan måles, og de som påstår noe annet har ikke gått på BI og er derfor å anse som hippiebolsjeviker som tror et abonnement på Klassekampen og vegetarsøndagsmiddager bestående av noe kokt tuja-hekk på en seng av dampet plen vil drive verden framover. Sånn er det bare ikke. Hvis det ikke kan måles, er det ubrukelig. Og man kan måle hvor ubrukelig det er på en skala fra 1 til 16.

Reidar er, ifølge den siste testen han tok, 62 prosent fornøyd med livet sitt. Han brenner i snitt 702 kalorier på jogging i uka, ifølge en app, og han har mellom 300 og 312 likes på sine Facebook-statuser hver uke. Reidar er skuespiller. På jobben til reidar måles det hvor mange ganger han klarer å «men mor, eg døyr, mor» i løpet av en framføring av et Jon Fosse-stykke. 3 er bra, 5 er meget godt og 8 er EU-kravet om effektiv skuespilling. Dersom Reidar bruker mer enn 11 skritt fra Torvald Helmers kontor til Nora Helmers bolero i gangen, eller hvis han bruker mer enn de normerte 8 sekundene på å dø i «Hamlet», da kan han erstattes med en annen og mer effektiv skuespiller. Kanskje Igor eller Roy-Vidar klarer å dø på 6,5 sekund, og da vil det feires med svissrull og flaggheising i Avdeling 13. Den samme avdelingen har målt seg fram til at dersom Mor Lille virkelig er en sten, da bør vedkommende sten ikke være mindre enn 2 centimeter i diameter, for da er Mor Lille per definisjon pukk eller grus, og da må manus skrives om og det vil koste kroner 400 per ansatt i teateret. Det har de målt.

For å forberede barn på denne vidunderlige virkeligheten må de måles, jo før jo heller. Start i barnehagen. Noter de koko navnene dagens unger får, og mål prestasjonene. «Bruchetta Indonesia bæsjet 260 gram, mot normalt 270 gram. Terningkast 3». «Malin Krysantemum traff på 50 av 74 ord i «No livnar det i lundar» under sangsamlingen i dag, hun kan dermed flyttes over i Sang III-programmet til Knøtteklubben». «Sushi-Kalamari ligger på et snitt på 68 prosent leverpostei i lunsjen og har derfor 32 dekar sjanse for å bli et produktivt medlem i Høyre».

Måling1

De som scorer lavere enn 45 av 67 på denne kan melde seg ved inngangen til ulvene i Dyreparken.

Hvis ikke ungene blir målt, og målt ofte, kan vi umulig vite om de er brukanes til noe. Vi kan ikke ha folk i bystyret om 25 år som scoret under medianen på nasjonale prøver i fingerhekling for 3. trinn. Hvem vil høre på en musiker som i femte klasse fikk fattigslige 37 av 50 på fylkestesten i kast av liten tjall? Er det én ting jeg frykter, så er det å stå ansikt til ansikt med en rørlegger som lå marginalt høyere enn sitt kull da fettprosenten ble målt i 3. klasse på Drodlevollen barneskole i 2015. Vedkommende er selvsagt ubrukelig og burde henstilles til et liv på samfunnets skyggeside sammen med de andre som måtte bli lærere eller journalister eller noe annet fryktelig.

Alt bør måles, og en av de viktigste grunnene er at vi endelig kan få silt ut de virkelig svake ungene. Hvis vi vet hvem som halter på høyrefoten, hvem som ikke kan 8×7, hvem som har mer fregner enn snittet, hvem som fikk under 10 av 15 på gloseprøven og hvem som ikke klarte å gå på vannet i svømmingen høsten 2014, da kan vi sørge for å sile dem ut tidlig.

Vi kan bare håpe at trenden med å måle absolutt alt ungene gjør vil fortsette. En vakker dag blir det kanskje stuereint å sette de ungene med svakest score ut i skogen og la ulven gjøre resten.


Erna «Gambia-lover» Solberg er ikke den eneste med en mørk hemmelighet i regjeringa. Vi har funnet dritt på ALLE i regjeringa!

$
0
0

Denne uka kom det fram at Erna Solberg i ungdommen har vært sammen med en kar fra Gambia. Dette er vesentlig informasjon fordi Gambia er et land i Afrika, og der er ikke folk direkte hvite, for å si det sånn. Erna har hatt en mørk hemmelighet alle disse årene. Denne oppsiktsvekkende informasjonen prøvde 1950 å få tilbake, men det viste seg at den var minst like relevant i dag. En hvit dame og en mørk mann der altså. Hvem vet hva disse to har funnet på.

Vi i media har i den forbindelse gjort et realt stykke gravearbeid for å finne mer grums som allmenheten kan ha godt av å vite om. Og gjett om vi har funnet mye skit. Gambia-lover Solberg er bare toppen av iskremen. Sjekk dette:

Siv Jensen bor like ved en pakistansk familie. Like ved, som i rett borti gata. Pakistans nærmeste allierte er…ja, ikke Gambia, men Gambia ligger vel nede med Pakistan og Iranistan og de.

Søskenbarnet til en av bestevennene til Jan Tore Sanner er homo. Skikkelig homo også, sånn som går med regnbue-button og synger «Livin’ la vida loca» på en ganske jentete måte. Vi sier ikke at Jan Tore sanner er en homo fra Gambia, men hvorfor omgir han seg med sånne folk? Me berre spør.

siv

Finansminister Siv “bor ikke langt fra en pakistansk familie” Jensen.

Kulturminister Thorhihlhd Whidhwhehy påsto en gang at spor nummer 10 på «Absolute Music 9» er DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince – «Boom! Shake the Room». Alle vet at det egentlig er Jørn Hoel «Lost in the tango», for øvrig en kjempelåt. Ikke rart kapasiteter som Steinar Albrigtsen og Tom Pacheco ville samarbeide med Jørn Hoel. «Pacheco» er hovedstaden i….Gambia!

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen later som han er urban bigshot fra Bryne. Egentlig kommer han fra Rosseland. Den j-en han mangler i «Ketil» mista han for øvrig i et fuktig pokerlag på Klepp dr det var en kar fra Gamle Stavanger med. Gamle Stavanger/Gambia Stavanger. Just sayin’…

Ine Søreide Marie Eriksen Søreide Eriksen, forsvarsministeren, kom sist da hennes klasse skulle kaste liten dverg på barneskolen. Det er litt uklart om det faktisk var dverg eller liten ball de skulle kaste, men det er åpenbart at denne forsvarsministeren hater dverger.

søreide

Forsvarsminister Ine Marie “dverghater” Marie Søreide Eriksen Søreide.

Utenriksminister Børge Brende liker pølser, altså hater han dyr og vil at alle dyr skal død og er for at alle kattunger skal få kreft. Sjuk fyr, Brende. Sjuk.

Vi har ikke funnet ut noe om fiskeriministeren, for vi vet ikke hva han eller hun heter.

Miljøvernminister Tine Sundtoft…nei, ikke noe der heller.

Næringsminister Monica Mæland er fra Bergen. Hun har nok å stri med, så henne skal vi la være i fred. Vi tenner faktisk et lys for Monica Mæland. Forresten, Mæland har jobbet ved Vest-Norges Brusselkontor AS, som ligger svært nære…Gambia!

Helse- og omsorgsminister Bent Høie: Homo. Bodde tidligere i et idyllisk trehus i Gam(bia)le Stavanger. Oi. Dobbelsmell for Høie!

Ryktene skal ha det til at arbeids- og sosialminister Robert Eriksson egentlig heter Gambia til mellomnavn. Han er også afrikaner, men skjuler det ved hjelp av enorme mengder sminke, sier folk.

Mye tyder på at statsråd Vidar Helgesen faktisk eksisterer, men her er det fremdeles 60/40 fordel «finnes inn», kanskje så mye som 70/40.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne har holdt hemmelig at hun som ferskvareleder ved Samvirke Økonom i 1998 ga folk hamburgerrygg når de ba om kokt skinke. Årsaken til dette: Pur ondskap.

horne

Solveig “ferskvareondskap” Horne, minister for ein drøss forskjellige ting.

Olje- og energiminister Tord Lien hadde en gang et vikariat i offentlig sektor.

Anders Anundsen har ansvar for å gjennomføre regjeringens justis-, innvandrings- og beredskapspolitikk. Han bor i Oslo, men har selv innvandret fra Larvik. Hvis du tar bokstavene i Larvik, bytter om på rekkefølgen, deler på to og låner fra tieren, da får du…Oi, den vestafrikanske republikken Gambia. Hmmm, spesielt….

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug vil flytte all matproduksjon til…. Ja, litt her og der, faktisk. Gambia er ikke nevnt spesielt, og Listhaug er heller ikke homo. Men hun er etter sigende elendig i Stigespillet og laget en gang en grov tulleversjon av «No livnar det i lundar» der de siste linjene var «den heile skapning stundar, no oppi rompa di». Ikke veldig statsmann-like akkurat.

Og til slutt, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har i alle år forsøkt å skjule en beksvart hemmelighet. Det er så mørkt at det på ingen måte tåler dagens lys. Han har vært i Gambia. Vi repeterer: Han har vært i Gambia. Der snakket ham med gambiere, spiste med dem, tok på dem og danset sånn som bare hvite menn fra Porsgrunn kan i møte med disse som har rytmen naturlig i kroppen. Om han har ligget med noen der nede, det vet vi ikke, men vi tipper på ja.

Og denne gjengen skal liksom styre Norge?

Olaf! Du må vakne! Terroristulvane kjem!

$
0
0

Heng med, så skal du få vite alt om De Ti Trygge Bud, lokkeulv og info om en bjørn som spiser unger.

Men først: Frykt.

Frykt er fantastisk. Dersom terroristene – vår tids store frykt – skulle svikte, er vi i de mest utrygge av hender. Vi har PST og den nyklassiske superhit-en «Økt terrortrussel mot Norge». Det inntrykket PST etterlater seg på disse grillfestene av noen pressekonferanser er at vi skal være jevnt redde for noe. Vi vet ikke helt hva, vi vet ikke når og vi vet ikke hvem vi skal være redde for. Folk må tenke litt sjæl, og noen individuelle forskjeller må det være. Personlig er jeg livredd arabere (sier seg selv), brannmenn, frisører, damer med veldig lang pedagogisk utdannelse som sitter på Sting og snakker om mulighetsrommet for læring, mellomledere i offentlig sektor, folk som snakker høyt på cafeer om å reise til India og finne seg selv, alle som jobber i NRK Lokalen og sånne ivrige folk som vil ha deg med i styret velforeninga “for å få litt schvung på tinga her, vi tar et møte hos meg på tirsdag, snakkast”.

skrik3

Randi oppdaget at sønnen Reidar en gang syklet uten ullundertøy. Reidar døde.

 

For at folk skal bli skikkelig redde må man starte tidlig. Vi lærer ungene våre at de skal være redde for absolutt alt. I den siste revideringen av De ti bud er det foreslått å kutte ut alt som har med begjæring av buskap og kåner til naboer. I stedet skal vi få inn

“Du skal ikke sykle på riksveien uten redningsvest”

“Du skal ikke spise salat i Syden uten å ha på deg ullundertøy”.

“Du skal ønske deg Omega3 til konfirmasjonen”

“Du skal ikke drive på med hvitt mel og sukker”

“Den prikken kan være kreft eller ebola, uansett hva legen måte si”

“Du skal hedre 16-årsgrensa på bruk av saks i kunst- og håndverkstimen.”

“Du skal ikke gå på andre fester en refleksfest”

“Hvis innetemperaturen overstiger 19 grader, løp for livet”

“For guds skyld, skyt først når indianarane kjem”

“Du skal ikke snakke med folk, de er sannsynligvis ulver eller terrorister eller lokkemenn”

 

Barneskremselen har sin egen dynamikk, og den starter med voksne som har for mye fritid. Noen folk sitter og dikter opp problemer som de tar med seg på neste foreldremøte. Etter at foreldrene har ferdigdiskutert 50-kronersgrensa for bursdagspresanger og stemt ned forslaget om obligatorisk sukkerfri matpakke, da skjer det uunngåelige. Da strekker en fritidsmamma neven i været og lurer på hvordan vi skal beskytte ungene mot lokkemenn (beklager kjønnssterotypien her, men jeg har vært på en million foreldremøter og til nå ikke opplevd at en mann rekker opp hånden og advarer mot lokkedamer).

Det finnes ingen lokkemann, men det kan ingen si høyt. Da blir du han som vil at ungene skal bli utsatt for overgrep eller spist av isbjørn. Alle husker at politiet advarte mot en mulig lokkemann ved Djerv 1919 barneskole i Haugesund i 1997, så lokkemenn finnes, akkurat som ulv og bjørn i Sørmarka. Barna må vite om dette, slik at de kan løpe for livet neste gang de ser far til Tobias nærmer seg SFO-en for å hente sønnen sin. Hvis du ser en mann som ikke er din egen far – ring rektor, skaff fellingstillatelse eller tips PST.

Mannssilhuett

Lokkemann – standard type.

Unger skal og må være redde. Å gå til skolen er farlig, for der er det hekker og potteplanter og ulver som sperrer utsikten for bilistene som nærmeste sikter på førsteklassingene. Sykle kan man ikke før i 5. klasse, for da har man tatt sykkelsertifikat. Før fellesskolen har utstedt sykkelsertifikat kan man falle på sykkelen og pådra seg lungebetennelse og kreft og bli spist av ulv på riksveien. Det er livsfarlig å sykle, og hvis du sykler uten ullhjelm og redningsvest i atomsikkert goretex kan du likegodt kaste deg ut fra Preikestolen med en sekk full av stein på ryggen.

Unger må også være redde for mørket. I mørket skjer det ting som ikke skjer når det er lyst. Natten er full av indianere, ulver og lokkemenn som trekker kølapp – og terrorister, ikke glem terroristene – om hvem som skal spise opp ungene først. Redde folk adlyder lettere enn folk som ikke har noe å frykte. Derfor dikter vi opp farer der det trengs.

-Mathias, nå må du spise opp rosenkålen din.

-Men pappa, jeg liker ikke rosenkål.

-Jasså, kanskje jeg skal ringe til Bjørnen Baloo da?

-Liker han rosenkål?

-Nei, men han liker å spise seksåringer som ikke spiser grønnsakene sine. Mamma og meg har fått signaler om at Bjørnen Baloo spise opp Adam i går. Han nekta å spise økologisk sviskekompott. Jeg har nummeret hans her.

pst

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland kan ha fått signaler om overhengende fare for mulige situasjoner på et ikke angitt sted en gang i framtiden. Kanskje. BØ!

Frykt er et effektivt våpen, og det som funker på barn, det funker også på voksne, bare det blir framført på den rette måten. I voksenlivet har vi ikke foreldre som skremmer oss (vel, noen har det), men vi har offentlige etater og private pengejagere som har tatt på seg oppgaven. Politiets Sikkerhetstjeneste, for eksempel, som øker trusselnivået mot Norge når det nærmer seg budsjettforhandlinger.

-Hva kan du si om den nye terrortrusselen mot Norge?

-Vi kan si at det kan være en økt fare for en mulig terrortrussel mot Norge.

-Hvordan vet dere dette?

-Vi har analyser som vi har analysert.

-Hvordan skal folk forholde seg til denne muligheten for en kommende trussel?

Folk får prøve å holde seg i live, jaffal fram til Norge Rundt. Lykke til. Ikke reis til enkelte land i nærmeste framtid.

I utgangspunktet er det fint at noen passer på oss. Det er mye skummelt der ute, og hvem vet hva indonesere og bhutanesere og vegetarianere egentlig pønsker på. PST kaller inn til pressekonkurranse der se skriver U L og V på tavla, så får folk trekke sine egne konklusjoner.

- Bør folk være redde for ulv?

- Vi har ikke sagt ulv. Vi har bare signaler på at det kan komme en mulig trussel, mer kan vi ikke si.

- Hvorfor sier dere da ulv?

- Vi har bar fått signaler om at bokstavene U, L og V kan ha en økt risikoramme for å ramme Norge. Mer enn det kan vi ikke si.

Så kaller TV2 inn freelanceterrorjournalist Kjetil Stormark i studio. Han forklarer at ulven og de muhamedanske terroristene har dannet forbud og nå kan avle fram seks meter høye ulver som roper Allahu akbar! mens de stormer kjøpesenteret M44 på Bryne når Mega har timestilbud på regntøyhjelm i goretex-ull som alle i 5.klasse må ha for å få lov til å gå med usikra ransel når det er mørkt.

“Dette vil ikkje PST si høyt”, sier Stormark, “men vår kilder i miljøet sier at særlig kunst- og håndverktimene er trua av denne islamistiske ulvestammen”. I neste sving skriver Stormark en kommentar om sine egne utsagn der han krever at alle nordmenn må ikle seg flytevest og “slutte å være så naive og tro at den islamistiske ulven ikke kan svømme”.

Sheep in Wolf clothes-wr

ULV!

Norge er i ferd med å fylles opp av- og nå skal dere lære et nyord: Fryktkryptikere – i det følgende klar fryktikere. Fryktikere er folk som på ullent vis forteller deg at du bør være redd. Fryktikere finnes i politikken, i politiet, i PST, i militæret, i akademia og ikke minst på deskene til avisene. Det er en hel industri bygget rundt frykt, og den blir bare større og større. Det strekker seg fra avisenes “Barnebøker kan være kreftbomber” via politikkens “Arbeiderpartiet vil innføre 97 prosent skatt” og “Frp vil drepe asmatiske kurdere” til den nymoderne PST-klassikeren “Terrortrusselen mot Norge er økt – og mer kan vi ikke si om den saken”. Fryktikerne peaker når godt, gammaldags gnål om ulv kombineres med moderne HMS-sjargong og prosedyrer. Ståle Kyllingstad sa engang at det var galskap å måtte fylle ut en HMS-avviksmelding bare det var tomt for dopapir. Men, vil fryktikerne si, hva skjer hvis det sikker en ungdom på skråplanet på vedkommende toalett og oppdager at det ikke finnes papir til å tørke seg i rassen? Da kan vedkommende ungdomsulv bli radikalisert, reise til Syria og komme tilbake med en trailer full av lokkemenn og sikte på femteklassinger som sykler ulovlig uten ullvest på vei til skolen i mørket.

«PST regner dette som et ikke usannsynlig scenario», sier kilder til Kjetil Stormark.

Norge er – og dette vet vi innerst inne – så trygt som et land kan bli. I Norge blir to trær som har blåst over ende i Bykle til et innslag på Dagsrevyen med kommentar fra ordfører Byklesen og organisasjonen Trærne i våre hender. Det blir fakkeltog og tre for to på Rema resten av uka. Det skjer ting fra tid til annen, til og med forferdelige, grusomme ting, men på jabnå er det like trygt å bo i Norge som det er for en nakkekotelett å gå på veganerkonferanse. Det finnes to reelle farer i Norge. To ting som virkelig bør bekymre oss og gjøre oss litt redde. Det ene er stillesitting, det andre er ensomhet. I det store bildet er dette farligere enn et det sitter en og annen forvirra type i Syria som en middels god PST-kilde mener har som sitt høyeste ønske å sprenge seg i luften ved Einar Bu på Lura.

redd1

Fryktiker – standard eksemplar.

Fryktikere er eksperter på å finne farlige ting som voksne folk kan være redde for. Vi tror ikke på at Bjørnen Baloo spiser oss på grunn av noen rosenkål. Men når det er snakk om en mulig terrortrussel? Da setter ikke jeg meg på et fly, for å si det sånn. Når det blir mange nok meldinger om terror, da vil til slutt mormor tro på det og rope «Olaf, du må vakne! Terroristane kjem!».

Hvis vi tar ansvar for å skremme livskiten ut av ungene våre mens de er små, så overtar PST restene når de blir større og sørger for at frykten aldri slipper taket. “It’s not dark yet, but it’s getting there” synger Bob Dylan, og han har alltid rett. Hva vi skal være redde for, når det skjer og hvor det skjer, det vet ingen. Det viktigste er å holde frykten ved like.

Det viktigste vi kan lære barna våre er ikke at bjørnen sover, men at man aldri – ALDRI – kan være trygg.

PST ordner resten.

400 politiske saker som er viktigere enn bompenger

$
0
0
Bompengeparti_liw_02

Bompengeaksjonist Morten Lillesand stifter nytt parti dersom fylkestinget i Rogaland, som forventet, øker takstene i ny bomring. Han om det.

Kampen mot rosiner i hveteboller, nei til luktelys, forbud mot bønder i bykjernen, kampen mot EF, barns rett til like lange armer, Bring Benny Back!, nei til emu, nei til emo, nei til omo, Børre er homo og nei til hetrofile prester, la bygda leve, la elva leve, åååååå levva livet, spede spira lyt få gro, kampen for tilværelsen, fattigdomsforbud i Undheim sentrum NÅ!, statens gildemiddel på blå resept, ja til atomvåpen, Fri Plastelina, Heia Israel, gi den mannen en stav, totalforbud mot åpenhet rundt ilderhold i perioden mars til september, ingen rasister i våre gater, ingen bassister i våre gater, ingen er så trygg i fare, ingen rom-unger på våre skoler, stopp raseringen av Sørumsand, få tilbake Vanilla-Cola, forbud mot tigging, forbud mot tagging, forbud mot tygging og forhud mot tyggi, kampen mot vekta, kampen mot klokka, Kampen Bistro, Kampen Janitsjars julemarked kommende tirsdag klokka 16.00, rock mot rus, kvinner på randen, ja til sexkjøpsloven, nei til kjøpekaker i konfirmasjoner, Heia Tufte, røykere er også mennesker, solidaritet med de stakkars milliardærene som kanskje må betale skatt, ja til omskjæring – subsidært avliving – av voksne som mener omskjæring av unger er greit, Stopp – ikke mobb, det e ikkje tøft å værra dø, nei til datalagringdirektivet, nei til datalagring, nei til data, nei til ALT, innfør fellingstillatelse på den neste som sier “fokus i forhold til”, la Afrika slippe Bob Geldof og Bono, give peace a chance, nei til uadressert reklame, nei til innvandring, nei til utvandring, generelt nei til vandring, vandring tar liv – forby vandring, bli veganar – agurakane har og kjensler, ja til ol, ja til LO, nja til LOL, ja takk begge deler, del godene, del ondene, åndenes makt, ja til en liberal narkopolitikk, ja til narko i politikken, fredsprisen 2015 til Viking-spissene, grønne avgifter, røde hunderFattige unger, fattige foreldre, psykisk sjuke, sjuke, gamle på bøttekott, kapitalismen, sosialismen, antisemittismen, jødekakene til Skretting bakeri, nyromantikken, jakten på kjærligheten, Ibsens ripsbusker og andre buskvekster, tuja-hekker, intimbarbering, borgerlig konfirmasjon, frittgående hunder, frittgående høner, frittgående romfolk som lever herrens glade tiggerdager i sus og dus, enslige asylsøkere, ensomme asylsøkere, enslige bønder på kongefløyen, Berlin-forsvaret, Berlin-muren, muren mellom Israel og Plastelina, Murphys lov, ostetollen, skjenkekontrollregimet i Stavanger, lakseoppdrett, lakselus, linselus, lussekatter, ideen om at vi kan bombe land tilbake til steinalderen for å skape fred og demokrati, idiotene i IS, Nickelback, PR-byråene, de derre reklamene til Spar der alt skal rime, de heroiske alenemødrene som på mirakuløst vis får hverdagen til å gå opp, barnehageansatte, disharmonien mellom 10-pakninger med pløser og 12-pakninger med pølsebrød, fiolinisters konstante mobbing av bratsjen, mobbing i skolen, HR-avdelinger, sjefsøkonomer som uttaler at krigen kan få alvorlige følger for kronekursen, nei til pels, nei til pils, nei til puls, strengere fengselsstraffer, mindre strafferabatt, flere straffespark, mindre batikk i barnehagen, kvinner mot dreadlocks, kvinner mot stupet, menn mot så mangt, menn som hater kvinner, mann mot mann, øye for øye, Carl I. Hagen, fem om dagen, ti liter melk, ett brød, en pakke kjøttdeig, en ost, trepakning med tacokrydder, gråtende sky, snikende tiger, skjult drage, selfis, tåfis, softis, navlelo, forfattere som har skrevet en halv krimbok og derfor uttaler seg om politiets arbeidsmetoder i drapssaker, innslagspunktet for toppskatten, Skatten på sjørøverøya, korrupsjonen i FIFA, svineri fra diktatorstater som hvitvasker seg selv gjennom å sponse fotballklubber, russernes inntog i Ukraina, Vladimir Putin, Vladimir Lenin, Aqua-Lene, privatiseringen av vannressursene, oljesandprosjektene til Statoil, trafficing, prostitusjon, prostatakreft, prosecco, profesjonelle påvirkere, forurensing fra fly, klimaskeptikere, pavens livsfarlige holdning til prevensjon, aids, ebola, forkjølelse, sånne røde prikker som kona mener kan være tyfus og må sjekkes umiddelbart av legen så her er det bare å bestille en time før livet til ungen ebber ut, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, Oljefondets investeringer i allskens graps, singer/songwritere som er så innadvendte at de når som helst kan implodere og gå ut av tiden, fellesstart på femmila, påstått laktoseintoleranse, sjukelønnsordningen, helsekøen, HMS-konsulenter som har spesialisert seg på trygghet i rekkverks-situasjoner, interkommunale selskaper uten offentlig innsyn, kulturfolk som tror vi kan leve av å spille bassgitar når oljen tar slutt, behandlingen av papirløse flyktninger, heldagsskolen, plastikkposer, den evinnelige strømmen av Vamp-sanger om havet, ungdommens manglende entusiasme for Olav H. Hauge-året, skyt de eldre før de må repareres, gi ungene en flaske brennevin før realfagene tar dem, send mæ rægan, nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen, hvor er Lofoten og Vesterålen?, nei til lofotboring vest for oljefoten, ekstremvarsel for Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, send samene tilbake der de kom fra, få tilbake Jemtland og Herjedalen, la de små barna komme til meg, skyt ulven – je mista en sævv i fjor, stopp islam-i-fiseringen i Norge, Med Israel for fred, Med Nord-Korea for fornuft, Med Cuba for kapitalisme, Med Heinrich Himler for koz, med vennlig hilsen peanøtthjerneforbundet, biting av tånegler – vårt siste tabu?, rett til dagpenger, rett til nattpenger, rett til ukelønn, fem rette og to tilleggstall, forbud mot proffboksing, forbud mot å ta rennafart og slå folk i skallen med et stålrør, oppheving av forbudet mot flerkoneri, hver mann – sin høne, nevnte vi statens glidemiddel på blå resept?, ja til det Bård Hoksrud gjorde i Riga, kast syklistene ut av dopingen, en sunn kropp i et sunt legesenter, kvotering av kvinner i styret, kvotering av menn i kvinner, statens glidemiddel på gul respekt, kontatstøtte til kortvokste, skomaker bli ved din hest, blogging å blå resept, gratis frukt på skolen, gratis befruktning på jobben, åpenhet rundt sex på tvers av avdelinger på årets julebord, sett deg oppi kørja og la ballongen gå, fritt skolevalg, fri barneoppdragelse, fri hasj, Free Willy, free wi-fi inside, stemmerett til kvinner, kvinnerett til stammer, rettesnor til kammer, snyteskaft i klammer, flere kronikker om at vi må våge å ta debatten, moms på aviser, moms på kronikker, moms på skatt, moms på moms, hatt over hatt, ut å stjæle hester, forbuden frukt, det gjør meg vondt, det sprenge sånn på at eg snart går i sunt, eg har lyst, men eg e redd, nå går allting rundt, eg trur eg blir galen, na, na, na, na, na, na, na, na, na.

Guns n’ Roses

$
0
0
Midlertidig politibevæpning

Høyre/FrP-regjeringen vil «åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen.» Pliiiis, la oss slippe?

Min favorittdel av en politimann befinner seg rundt beltestedet. Den setningen kunne vært starten på en frisk, homoerotisk novelle om den forbudte kjærligheten mellom en ny betjent og en barsk, men usikker, vinningskriminell, men jeg sikter til selve beltet (ok, det demper kanskje ikke det erotiske elementet, men heng med). Et norsk politibelte består – slik jeg oppfatter det – av en svær lommelykt, en telefon, en våkitåki og kanskje en batong og noe teip og noe greier. Den norske politimannen er en handymann som i ytterste konsekvens lyser deg i øynene med 100 watt og sier «Hey, du, nå går du bort dit og snakker med min kollega Kissa, så skal jeg se om jeg finner akebrettet ditt». Kissa Politimann har ikke pistol i beltet sitt, og forklaringen på det er i bunn og grunn ganske enkel. I Norge skyter vi ikke hverandre. Det hender at Gønnien og Føkkaen ryker i tottene på hverandre utenfor Dickens, men det kunne ikke falt verken Gønnien eller Føkkaen inn å dra opp en pistol og skyte. Hvis ikke Gønnien og Føkkaen gir seg etter et par svingslag, da kommer Kissa Politimann og kollegaen Jan Politimann og snakker strengt til dem mens de lyser dem hardt i øynene med den kolossale lommelykta. «Gønni» sier Kissa Politimann med en djup barytonrøst. «Husker du da vi hadde sløyd på Kannik? Da ble du forbanna fordi du alltid måtte pusse litt mer på den fjøla. Sant? Men du fyrte jo ikke Lærer Gondersen for det?». Gønnien blir litt flau og mumler «nei, men det var jæklig mye pussing for ei skjærefjøl. Er du sint Kissa?». Kissa tenker seg litt om før han svarer «Nei, jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa. Ka tror du mor’di vil sei?». Så går Gønnien og Føkkaen hver til sitt og tenker nøye gjennom saken.

Kissa Politimann vet at han må snakke med folk. Det er sånn vi gjør det her i landet. Han kan ikke gå Dirty Harry på Gønnien og rope «Friiis, eller så skyter jeg». Det er forferdelig vanskelig å skyte noen hvis du ikke er bevæpna. Den balansen mellom politiet og resten av oss består i at de har lommelykt og blålys, mens vi har respekt for dem når de sier at vi skal flytte oss sånn at de kan finne han kødden som tok akebrettet vårt. Det er ikke sikkert Kissa Politimann hadde skutt Gønnien hvis han hadde hatt en pistol tilgjengelig, men det kunne skjedd. Kissa kunne også vært uheldig og truffet Køkkien som bare sto og så på fordi han håpet å kunne kapre damå til Føkkaen hvis han tapte basketaket. Og hvis det skulle svive rundt noen ekte kriminelle mellom Dickens og Burger King som visste at politiet kunne skyte, da ville kanskje de også ikle seg skytevåpen.

Å innføre generell bevæpning av politiet må være – med suveren margin – det dårligste HMS-tiltaket som noen gang er foreslått. Avstanden mellom politi og vanlige folk bør være en drøy lommelykt – kanskje en batong – ikke en gønner. Det kan høres ut som et seminarradikalt SV-synspunkt noen har kokt sammen på et batikk- og roseflettingskurs, men her sammenfaller for en gangs skyld fakta, statistikk og fornuft. Dermed vet vi at det ikke er et SV-forslag. Flere våpen fører til mer skyting. Skyting fører til at folk blir skutt. Vi er fredelige folk som i stor grad foretrekker å være uskutte. I Sverige har politiet våpen. Der skytes det seks ganger så mye som i Norge. Hvis du trenger ytterligere skyts anbefaler jeg deg å google Ferguson, hoppe over alle sakene om Manchester United og lese om skyting i USA. I Norge har vi ikke det problemet.

Midlertidig politibevæpning

Her bør det ikke henge en pistol, ei lommelykt som Kissa Politimann kan lyse folk strengt i øynene med mens han leter etter det forsvunne akebrettet.

Vi må – sånn på jabnå – slutte å lage løsninger på problemer som ikke finnes. Det er en sykdom som stammer fra at dette landet har fått et manisk-depressivt forhold til HMS. Vi utdanner for få pianister, for få tysklærere og for få skomakere. Vi utdanner for mange folk som skal jobbe i tåkelaget der endringsledelse, sikkerhet, personalarbeid og HMS er de som bringer gull, røkelse og myrra til krybben. Det er i seg selv ikke noe galt at noen har litt greie på sikkerhet. Problemet er når disse folkene begynner å gjøre noe. Hvis disse folka ikke har et problem, sammenkaller de et utvalg til en oval problemoppfinnerweekend på Kronen Gård som finner på et. For eksempel at man må ha en advarsel på kaffitraktere om at vannet blir varmt eller at det bare går et hode i hver badehette. De kan også komme på at politiet må gå med pistol i beltet – for din og min trygghet.

Den bloddopa HMS-en er en stor ulykke av en Berlinmur, sammensatt av små, fornuftige mursteiner. Det er ikke noe galt i å holde seg i rekkverket når du går i trappen. Det var derfor Dieter Räckenwerk i på slutten av 1800-tallet fant opp rekkverket, fordi sideveis fall fra trapp var den nest vanligste dødsårsaken i Wien i Østerrike-Ungarn, etter knivstikking, såkalt wienerschnitzel. Å holde seg fast i noe er fornuftig. Å påby folk å holde seg i rekkverket er idioti. Å bruke hjelm når du sykler er smart. Å bruke refleks på riksvegen er greit. Men å påby, via Direktoratet for samfunnssikkerhet eller HR-avdelingen, at alle skal ha reflekshjelm på julebordet, i tilfelle en fra markedsavdelingen skulle bli litt snøblind, det er meningsløst.

Alle disse små mursteinene er vanskelige å argumentere mot. Å si nei til sykkelhjelm er omtrent som å si ja til at små kattepuser skal smøres inn i rømme og salsa og jages gjennom en rottweilerkennel på tacofredag. Men i kampens hete er det usedvanlig viktig å minne om den bittelille forskjellen på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Politiet bør også holde på den tynne linja mellom skjeggtrimming og halshugging. Hvis politiet trenger våpen – og det gjør de noen ytterst få ganger – så kan de bevæpne seg. Vi kan ikke ha et politi som bare skal dele ut roser og seigmenn til folk og appellere til gamle sløydtimer og kjeltringenes mødre. Å senke terskelen for å dra pistolen er likevel hinsides all fornuft. Når de negative sidene så til de grader overmanner de positive sidene, da må vi si nei. Politiets våpenbruk må ta utgangspunkt i Gønnien, Føkkaen, Køkkien, de vanlige kjeltringene, de psykisk sjuke, hjemmebråk, stoffjagende narkomane og taxikøtullinger. En ullen trussel fra noen jihadist-løkruller i Syden må aldri styre hva norsk politi gjør på en tirsdag formiddag på Klepp.

Vi kan ikke skyte oss ut av et problem som knapt eksisterer.

IKKE kjøp svovelstikker!

$
0
0

- Vil du kjøpe en svovelstikke?

- Svovelstikke? Nei, svovelstikkesalget har klare forgreininger til organisert kriminalitet. Hvis jeg kjøper en svovelstikke av deg, vil pengene gå til bakmenn i Romanistan. Da støtter jeg – indirekte – menneskehandel, prostitusjon, barnearbeid, sigøyneri og romfolkeri. Dessuten har bystyret, i vedtak av 21. august, vedtatt at vi har nulltoleranse mot svovelstikkeri og sigøynerisme. Vi vil ikke ha det svineriet her midt i 17. mai og allslags. Hva ville Fritjof Nansen og Ole Ellefsæter og Wenche Foss sagt? Nei, i Norge betaler vi skatt slik at vi som samfunn dekker de eventuelle behov det måtte finnes for svovelstikker.

nansen

Fritjof Nansen kjøpte ALDRI svovelstikker.

Vi kan ikke tolerere småsalg av svovelstikker uten løyve på det svarte markedet. Hvis jeg kjøper en svovelstikke av deg, vil det i neste uke komme busslast på busslast med svovelstikkesigøynere fra Romanistan og Belugia. Da har vi det gående. Du kan snart ikke gå inn på Rolfsen uten å bli overfalt av et kar med trekkspill og dårlig klessmak som skal prakke på deg helt unyttige stikker av typen svovel. Dessuten er svovel svært, svært skadelig for miljøet. Er de svanemerket? Og hva vil skje med de norske fyrstikkene, de fra Nittedal, som i århundrer har vært en del av den norske kulturarven? I Norge jobber vi for pengene, med mindre vi ikke føler oss helt tipp topp og sjukemelder oss for en periode. Vi reker ikke gatelangs og selger unyttig og svært miljøskadelige svovelstikker. Nå skal du høre: I prinsippet er jeg motstander av fattigdom. Jeg kunne for eksempel aldri valgt å være fattig selv. Men det skal da ikke gå på bekostning av min lommebok og min gjøren og laden at dere romere og svovelfolk tyr til sigøynerstikkesalg. Snart krever dere vel stemmerett også.

Jeg kjente forresten en svovelpredikant en gang. Ikke at det har noe med saken å gjøre, men han var et trivelig kar, selv om han mente alle, inkludert ham selv, kom til å brenne i evigheten. Kona het Ingebjørg, og hun laget de beste vaffelkakene jeg noen gang har smakt. Hemmeligheten var seterrømme i røren, men det må du ikke fortelle til noen. Kanskje det er det du egentlig prøver å si? At jeg skal ha dårlig samvittighet midt i pinnekjøttet for at du og resten av svovelfolket nekter å gå på universitetet sånn som vanlige folk. Men må da kunne spise en stakkars vaffelkake uten at det skal komme et renn med rumenere og forsøke å tenne på deg med svovel. Å oppfordre til pyromani er ikke bare skammelig, men dertil hinsides at det Martin Tranmæl og Gutta på skauen kjempe for under krigen. En ting er å reke gatelangs. Det er noe helt annet å plage minstepensjonistene med tilbud om småtjenester, blikkinnslageri og ulovlig kortspill. Jeg skal fortelle deg én ting: Min mor var sanitetskvinne hele livet. Hva hadde hun igjen for det? Absolutt ingen ting. Ikke så mye som et kort eller en fruktkurv ble sendt fra Sudanistan eller Belgisk Kongo, tross våre endeløse kvelder med loddbøker på Madlatorget. Og hva har de gjort med Madlatorget? Det er snart et rent asylmottak der. Folk henger i cafeene der, midt i kirketiden, og de er ikke fra Stokka de som sitter der, for å si det sånn.

svovelstikke

Svovelstikke, et produkt fra det svarte markedet.

Hva skal forresten jeg med en svovelstikke. Forrige uke kjøpte jeg en sånn lang lighter, du vet, en sånn som kan minne om litt om en revolver. Det er den min kone bruker til å tenne staken med, og jeg vil ikke høre noen vitser om å tenne staken. Der har min sønn, den lømmelen, forsøkt å skåre billige, humoristiske poenger siden første søndag i advent. Da hadde vi lutefisk, for det er tradisjon. Og hvor ble det forresten av den gode humoren? Sannsynligvis døde den med Leif Juster. Han hadde aldri, ikke om det smalt, kjøpt svovel på gaten. Før i tiden hadde folk respekt for nasjonenes grenser, hvis vi ser bort fra tyskerne, da. Jeg har aldri stolt på tyskere, ikke etter at min kone ble forulempet på en restaurant i München i 72. Vi er ordentlige folk, og min kone ville slettes ikke ha en schnaps. Hun tåler det ikke, hun blir pågående og tror at man bare kan peise på slik man gjorde i ungdommen. Selv har jeg ikke rygg til det. Jeg har hugget for meget ved på hytten i Mandal, og selv om vi har ildsted både på hytten og hjemme, betyr ikke det at vi er i beita for utstyr til å tenne opp med.

Nei, de svovelstikkene kan du har for deg selv. Og når vi først er inne på det: I Norge har vi, og det burde du som selvstendig næringsdrivende vite, et system der øvrigheten utsteder løyve for slag, særlig brannfarlig materiale som svovel. Min nabo, Jensen, ja, han er død nå, men han var det mye å si om, for eksempel at han hele livet insisterte på å holde høner i hagen, Poenget er at Jensen var brannmann. Han røkte som en skorstein, noe vi fant besynderlig. Men poenget er at han ville aldri funnet på å kjøpe ikkelisensiert utstyr som har til hensikt å gjøre opp ild. Han sverget til de tre F-ene: Forebygging, fakta og….ja, den siste husker jeg ikke, men det var tre F-er. Jeg vurderte selv en karriere i brannkorpset, men jeg endte opp som revisor. Ja, ja, noen må påpeke andres feil og mangler, ellers ville samfunnet smuldret opp i anarki og kreativitet. Sånt vil vi ikke ha her i landet. Jeg kjente en såkalt kreativ kar en gang. Han er død nå. Det er derfor vi har forbud mot svovelstikkesalg, ikke fordi vi mangler peiser, men fordi vi ikke kan tillate at det får fotfeste her i landet.

Du kjenner sikkert ikke de norske folkeeventyrene. Den innsatsen Asbjørnsen og Moe og HC Andersen la ned for å få samlet disse fortellingene var enorm. Det var ikke bare lett skal jeg si deg. Folk ville gi bort eventyrene. De satt på dem og gjemte dem i skuffer og skap eller et gammalt skatoll de hadde arvet av en gammal onkel. Asbjørnsen måtte ofte bytte bort bunadssølv for å få tak i eventyra. «Den grimme ælling» kosta for eksempel både en hatt og en sølje.

HC

HC Andersen, det norskeste av det norske.

Og i alt det strevet: Ikke én gang foreslo Asbjørnsen at svovelstikker skulle være en del av handelen. Dessuten burde du kle ordentlig på deg, det er kaldt ute. Ikke såkalt som vinteren 42 riktignok, det skal noe til. Jeg husker at vi hadde en hest den vinteren, en gammel traver som het Wilhelm, oppkalt etter en tysker vi ikke likte, jeg har aldri likt tyskere. Så kaldt var det den vinteren at vi måtte ha Wilhelm inne i bislaget for at han ikke skulle fryse i hjel. Hesten frøys like fullt i hjel, men da hadde vi i det minste noe å snakke med amtmannen om da han kom innom. «Jøss», sa amtmannen, «det var en kald hest». Så lo vi litt av det, før vi forbannet tyskerne og sovjetrusserne. Vi hadde aldri overlevd krigen hvis det ikke var for galgenhumoren. Og det hestekjøttet, så ærlig må det være lov å være. Vi drømte om å ha en svovelstikke på den tiden, men min far hadde aldri tillatt noen i familien å kjøpe ureglementerte stikker av en muslim som sto på et gatehjørne. Du er vel muhammedaner også? Jeg synes i prinsippet det er greit at folk får ha den religionen de vil, men hvis min sønn kom hjem med en utenlandsk pike, da vet jeg sannelig ikke. Jeg vil ikke ha ham innviklet i noe organisert kriminalitet eller noe taco eller noe sånt opplegg. Det er noe svineri all den kokainen og napalmen de selger nå til dags. Svovelstikkene er bare toppen av isberget, det forstår alle. Du har sikkert en mobiltelefon under en av de jakkene der, og råd til telleskritt, det har dere. Jeg har alltid betalt min skatt med glede, bortsett fra under regjeringen Bratteli. Han var sønn av en skomaker, og der burde han blitt. Tenk å lefle med EF på den måten. Nå ser vi resultatet. Ingen grensekontroll. Nå kan enhver tysker eller muhammedaner ta danskebåten til landet, og hvem vet hva dere pønsker på. Det er snart ikke en vaskejobb igjen i detta landet, men trygd skal dem ha. Jeg har ingen problemer med et kvart hvitløksfedd i lammelåret, la det være sagt, men det må da finnes grenser. Det setter seg i gardinene. Og chili? Hva i all verdens land og rike skal det være godt for? Da bedriftsidrettslaget skulle ha juleavslutning fikk vi ikke juletallerken. Nei da, det var sånne små tacoretter, stappfulle av chili.

chili

Chili: pur, rød ondskap.

Jeg ville ikke gitt den Sudan-maten til min verste fiende, og noen sånne får du gjennom et langt liv. Det var ganske sikkert svovelstikker han brukte, Iversen, da han satte fyr på den vakre rododendron-busken vi møysommelig hadde dyrket fram på fellesområdet utenfor bryggeanlegget. At en mann kan mobilisere så mye hat mot rododendron er meg helt ubegripelig, allergi eller ikke. Det er den nye folkesykdommen, vet du, disse laktoseintolerante som tror de er noe. Her har vi drukket melk siden Harald Hårfagre temmet de første kuene, nå får mang plutselig kreft av en klunk med skumme melk. Nei, det skal jeg si deg. Jeg har aldri likt intoleranse av noe slag. Jeg har ikke noe imot nye kulturer, så sant de følger norsk lov og holder seg med et kristent livssyn. Men småsalg av svovelstikker, tigging, unnasluntring og skattesnyting skal vi ikke ha. Får du først fattigfolk i plenen blir du ikke kvitt elendigheten. Kan det være nødvendig å være så fattig nå rundt jul? Kan du ikke gå i banken og ta ut litt oppsparte midler eller noe sånt? Selg et aksjefond, slik normale folk gjør.

«Gjør for andre det du vil de skal gjøre for deg» sa alltid presten som konfirmerte meg. Du ser hvordan det gikk med ham. Han er død nå, og plutselig har Humanetisk Forbund begynt å konfirmere folk. Hva konfirmerer de seg egentlig til? Hæ? Luft og økologisk havrelefse? Nei, det skal du vite: Jeg kjenner lusa på gangen, og da jeg vokste opp var lus et reelt problem. Vi hadde ikke noen allergikere eller unger med ADHD eller HDMI eller hva det nå heter. Og vi godtok ikke at folk drev rundt i byen og plaget folk med spørsmål om i hvilken grad de var interesserte i å investere i materiell for opptenning av ildsted. De svovelstikkene, jeg skal si deg hva du kan gjøre med de svovelstikkene. Du kan tenne på hver eneste lille stikke, for nå skal julefreden senke seg, og den senker ikke seg sjøl, hvis det er det du tror. Her prøver man å gå seg en fredelig tur i byen og tenke på julens budskap, og så kommer det sigøynere og katolikker og filologer og skal prakke på deg svovelstikker.

Makan!

Viewing all 48 articles
Browse latest View live